Leder for utdanning og forskning i Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje. Foto: Abelia/Ilja Helden.
Om du lurer på hva som er verdens største pattedyr eller hvordan man utøver situasjonsbestemt ledelse, har du ferdigtygde svar kun få tastetrykk unna. Hvordan kan noe så praktisk samtidig påvirke oss negativt?
Kommentaren er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.
Spørsmålet «hvordan knyte et slips» får over 500.000 søk på Google hver måned, mens over 1000 mennesker leter etter svar på hvordan de kan koke vann. Hvert eneste søk i Google gjør at vi går glipp av muligheten til å angripe et problem med ordentlig hjernekraft. Vi overlater rollen som problemløser til andre, som oftest ukjente personer.
Når vi står ovenfor et problem som skal løses, må vi ikke bare ta stilling til spørsmålet som skal besvares, men også hvilken metode som er best egnet for å løse utfordringen. I 1945 påpekte matematikeren George Pólya dette i boken How to Solve It. Den lille boken presenterte det som i dag er kjent som en slags kokebokoppskrift for problemløsning som metode. Den inneholdt fire steg til hvordan vi kan gå frem for å løse et problem:
Selv om oppskriften er tydelig, kan gjennomføringen være svært kompleks. Slike prosesser krever tid og energi, noe man blir gjerrig på i en travel hverdag.
En tilnærming til kognitiv eller kompleks læring blir også relevant å nevne i den sammenhengen. En slik tilnærming vektlegger blant annet at læring krever tankevirksomhet og evnen til å se sammenhengen mellom flere stimuli. Til slutt blir denne innsikten brukt til å løse ulike oppgaver. I forlengelsen av dette perspektivet har man de senere årene blitt opptatt av aspekter ved metakognisjon, hvor refleksjon over egen tenkning, forståelse, og kunnskap har stått sentralt. Overordnet kan metakognisjon forstås som kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser, samt kontrollen man har over dette. Når vi da velger å overlate en stor del av tankevirksomheten og evnen til å se sammenhenger til andre, er det kanskje på tide å stoppe opp og vurdere om vi skal gjøre mer av den mentale jobben selv.
To ting er i alle fall sikkert. Menneskets hjerne er et fantastisk verktøy og våre egne tankeprosesser er verneverdige. All verdens kunnskap rett i lommen er en luksus, men det er ikke er at den er hverken er riktig eller optimal.
Tilgang til alle verdens svar gir oss færre muligheter til å tenke selv. Måten vi lærer på, baserer seg nemlig på at vi tenker gjennom et problem før vi løser det. Dersom løsningen presenteres på et sølvfat av noen andre, ender du muligens opp med et svar du er fornøyd med, men du går glipp av muligheten til prøving og feiling, i tillegg til verdifull refleksjon. Gradvis innser vi kanskje også at Karl Popper fra ex.phil. er mer relevant enn hva vi egentlig er komfortable med. Han hevdet nemlig at mennesket er feilbarlig og all kunnskap er derfor usikker.
Tre viktige menn innen læring: George Polya, Karl Popper og Daniel Kahneman.
Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman, har tidligere påpekt i sin bok «Thinking, Fast and Slow» fra 2011 at vi mennesker kan være late, lette å lede, lette å lure og at vi fort blir påvirket av de sammenhengene vi lever i. Vi har altså en tendens til å verne om informasjon som bekrefter det vi allerede vet – eller tror vi vet. I tillegg foretrekker vi ofte å ta minste motstands vei.
Vi overlater i større grad det vi tidligere måtte huske til teknologien. Facebook har kontroll på bursdagene, telefonnumrene ligger lagret i skyen og Google Maps finner riktig adresse for oss.
Samtidig skal man ikke få dårlig samvittighet for å google seg frem til hva som er Asias største øy. Trenger man svar på et faktabasert spørsmål, er det naturlig å ta stilling til andres verifiserbare observasjoner. Men dersom spørsmålet ditt er mer analytisk av natur, ligger det store fordeler i å ta en skikkelig tenkepause, før du åpner Google og nøyer deg med resultatet av andre menneskers tankeprosesser.
Mange snakker om en generasjon med hukommelsessvikt, men jeg er ikke så bekymret for dem som ikke har hodet fult av fakta. Jeg er heller redd for dem som mister evnen til å tenke analytisk og reflektere.
Hva skal du så gjøre? Du må tenke sjæl, som Trond-Viggo Torgersen synger, for da får du prøvd hva du vil bli