Digital lærdom fra øst

I forrige uke besøkte en norsk statsminister Kina for første gang på over ti år, og med på reisen var den største norske næringslivsdelegasjonen noensinne. At norske bedrifter ser muligheter i Kina, handler blant annet om landets langsiktige investeringer i forskning, utvikling og innovasjon. Litt mer overraskende er det at nærmere tusen representanter for kinesiske bedrifter, myndigheter og organisasjoner stilte på ulike arrangementer under statsministerbesøket.

At Kina vender blikket mot et land med en tredel av Beijings innbyggertall, handler om at Kina har utfordringer og ser muligheter på områder der Norge har relevant kunnskap og teknologi: Innen helse- og klimateknologi, design, kreative næringer, utvikling av smarte byer, fornybar energi, sjømat, maritime næringer og turisme.

Norge i digitaltoppen

I følge World Economic Forum er Norge nummer fire på listen over land som er best rustet til å dra nytte av mulighetene ny teknologi skaper. Kina er rangert som land nummer 59, men på full fart oppover. I følge McKinsey vil bruk av ny teknologi stå for opp mot 22 prosent av Kinas BNP innen 2025.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg løfter begge frem tre områder som er avgjørende for digital omstilling: Det offentliges rolle, investeringer i kunnskap og et konkurransedyktig, innovativt næringsliv. Spesielt på de to siste punktene har vi mye å lære av Kina.

Kinas strategi for innovasjon og digitalisering begynner med kompetanse. Universitetene skaper relevans med tette koblinger til næringslivet og flere programmer der studentene kan jobbe og næringslivsaktører forelese. Samtidig publiserer kinesiske akademikere nå nest mest i verden, bare slått av USA. På kunstig intelligens er de allerede i tet, og ifølge OECD vil Kina innen 2019 overgå USA i investeringer i forskning og utvikling.

Kinas IKT-sektor er stor og voksende, og har fostret globale selskaper som Huawei og Tencent. Samtidig kjøper kineserne selskaper i næringer de har pekt ut som strategisk viktige, deriblant norske Opera. De utvikler selskapene for å møte enorm etterspørsel nasjonalt, og skaffer seg dermed ny teknologi og tar markedsandeler globalt. En digital middelklasse og verdens største netthandel har lagt grunnlag for rask kommersialisering av innovative produkter.

Men kan lære mye av Kina

Selv om Kina ikke er et forbilde innen demokrati og menneskerettigheter, har vi felles interesser på sentrale områder. Det må være utgangspunktet for et tettere næringslivssamarbeid med vår største handelspartner i Asia. Handelen stoppet nemlig ikke opp etter den kontroversielle fredsprisen i 2010. Faktisk har Norges eksport til Kina økt nesten dobbelt så raskt som annen eksport.

Et bedre forhold mellom landene kan gi enda flere muligheter for utvikling av norsk næringsliv og arbeidsplasser. Norske forskningsinstitutter og energibedrifter kan bidra med løsninger på Kinas store klimautfordringer. Den kinesiske eldrebølgen får vår egen til å blekne, og representerer en annen stor mulighet. Vi kan ha godt av å se på Norge som et testlaboratorium på klima- og velferdsteknologi for løsninger Kina og resten av verden trenger.

Samtidig kan vi lære mye av Kina om betydningen av langsiktige strategier. Selv om vi er et av verdens mest digitale samfunn, tyder alt på at Kina vil klare å utnytte næringsmulighetene bedre. Selv det store Kina ser utover grensene for å finne digitale muligheter og markeder. Det må også Norge gjøre.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen.)