450 millioner til teknologisk skolesekk

Det sier rådgiver Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i Abelia.

En budsjettlekkasje viser at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil bruke 450 millioner kroner de neste fem årene på tiltak som skal løfte interessen for realfag blant de yngste elevene.

– Vi er veldig positive til regjeringens satsning på realfag hos de yngste elevene. Det er flere år siden NHO og NITO spilte inn et slikt tiltak til Kunnskapsdepartementet. Dagens elever er morgendagens arbeidstakere, og må rustes for å utvikle, lede og drive teknologien videre, sier Vinje.

Digitale læremidler

Forslaget som blir lansert med revidert nasjonalbudsjett 15. mai, vil få støtte fra KrF og dermed flertall i Stortinget. Over halvparten av de 90 millionene som skal deles ut hvert år, skal gå til utvikling av digitale læremidler.

– Vi er spent på hvordan myndighetene tenker seg markedet for digitale læremidler i grunnskolen. I dag er det et tilnærmet monopol i den videregående skolen gjennom det offentlige Nasjonal digital læringsarena (NDLA).

– Det har vist seg å medføre lite innovasjon i digitale læremidler. Samtidig med satsingen på den teknologiske skolesekken bør det opprettes en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske og utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, og hvor skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd, sier Vinje.

Tilfeldig realfagsundervisning

Ved siden av et bedre marked for digitale læremidler, er Vinje opptatt av at dagens realfagsundervisning utover fastsatte læreplaner er tilfeldig og avhengig av hvor du bor og hvilken skole du bor på.

– I dag klarer vi ikke å gi realfagslærere ressurser til å vise den mer praktiske siden av realfag på en tilfredsstillende måte. Den teknologiske skolesekken kan bidra positivt ved å tilrettelegge for ingeniørbesøk på skolene, utflukter til Vitensenter og Newtonrom, og ikke minst et bedre samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringsliv.

– Vi er helt avhengige av langtidseffekten av den teknologiske skolesekken. Forhåpentligvis kan den bidra til å vekke ekte interesse for realfag. Norge er avhengige av elever som både er gode og interessert i matematikk og naturfag, enten de skal bli ingeniører, sykepleiere eller økonomer.

Mer enn betjening av verktøy

Vinje mener det nå er helt avgjørende at lærerne får profesjonsfaglig digital kompetanse på plass.

– Vi må utfordre ideen om at teknologi handler mest om betjening av verktøy. Det handler mer om tankesett og fremgangsmåte. IKT som profesjonsfaglig kompetanse må dermed inn som krav i lærerutdanningene, i tillegg til å tilbys som etter- og videreutdanning gjennom lærerløftet. Vi trenger kritiske og kompetente lærere, sier hun.

Profesjonsfaglig digital kompetanse vil kunne gi lærerne rom til å evaluere og velge de beste digitale læremidlene.

– Engangsøvelser basert på spesifikke produkter og plattformer gir flyktig kunnskap. I stedet bør læreren få på plass ferdigheter om blant annet digitalt vurderingsarbeid, digital studieteknikk, bruk av studentresponssystemer og studentsentrerte aktiviteter.