Omstillingsbarometeret publiseres i år for tiende gang. Det viser hvor godt Norge gjør det på en rekke områder som er viktig for omstilling - kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, teknologi, forutsetninger for grønn omstilling og bærekraftig omstilling - i forhold til 21 andre OECD-land.  

Figuren under viser at Norge har middels posisjonering når det gjelder kompetanse, forutsetninger for grønn omstilling og bærekraftig utvikling. Norge har forbedret sin posisjonering når det gjelder teknologisk utvikling, mens posisjoneringen på innovasjon og entreprenørskap har blitt betydelig forverret. 

Omstillingsbarometeret for 2025 viser altså at Norge har gjort små skritt i riktig retning fra i fjor på to av fem dimensjoner, mens utviklingen på en av de grunnleggende forutsetningene for langsiktig økonomisk vekst (nemlig innovasjon og entreprenørskap) går i feil retning. Sammen med kompetanse har denne hatt en negativ utvikling over en lengre periode på tre år, slik at utviklingstrenden er negativ på to av tre grunnleggende forutsetninger for langsiktig økonomisk vekst. Bare teknologisk utvikling viser en positiv trend. Alt i alt viser barometeret at Norge fortsatt har en lang vei å gå for å imøtegå vår doble omstillingsutfordring. 

Resultater: Kompetanse

Når det gjelder evnen til å sikre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv, har Norge middels posisjonering.   

Norge scorer generelt høyt på høyere utdanning, livslang læring og arbeidsdeltagelse, men utviklingen i arbeidsdeltagelse er avtagende sammenlignet med året før. 

Sammenlignet med våre naboland har Norge en lavere andel med spisskompetanse (dem som har master- eller doktorgrad). Samtidig har vi en relativt lav andel som tar teknologiutdanning og trening og utviklingen her har vært negativ fra i fjor. Dette gir Norge mindre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv.   

Når nye talenter i for liten grad kommer fra utdanningssystemet, er det viktig med god tilgang på internasjonal kompetanse. Men også for denne dimensjonen rangerer Norge relativt lavt. Det skyldes primært at Norge i liten grad tiltrekker seg internasjonale studenter, men også lav evne til å tiltrekke seg utenlandske arbeidstakere. Lyspunktet er at Norge i større grad viser evne til riktig utnyttelse av egne kompetanseressurser.  

Lederen på kompetanse er Sveits som har hatt 1. plass de fire siste årene. Sveits scorer svært høyt på tilgang til spisskompetanse, tilgang på internasjonal kompetanse og arbeidsdeltagelse. 

Resultater: Innovasjon og entreprenørskap

For å skape et mer fremtidsrettet næringsliv, er det avgjørende at nye virksomheter starter opp og at eksisterende næringsliv innoverer.  

I Norge ligger i utgangspunktet mye til rette for å lykkes med innovasjon og gründeraktivitet. Myndighetene støtter fortsatt mye av FoU og tilbyr generelt gode rammebetingelser og stabilitet sammenlignet med andre land (som bl.a. innebærer effektive myndigheter, politisk stabilitet, gode oppstartsmuligheter og et generelt bredt og nøytralt skattesystem). Men begge disse faktorene har blitt svekket i det siste. 

Innovasjonsaktiviteten i næringslivet og kulturen for samarbeid om innovasjon og annen forretningsvirksomhet er relativt høy i Norge, men står på stedet hvil.   

Alt i alt taper Norge mot våre naboland når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Det skyldes i hovedsak manglende tilgang på risikokapital og lite private investeringer i FoU (relativt til BNP). Selv om entreprenøraktivitet og internasjonal konkurranse har hatt en positiv utvikling i det siste, ligger disse fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med andre land. 

Lederen på innovasjon og entreprenørskap i 2025 er USA, som har hatt 1. plass de siste fire årene (med unntak av i 2024 hvor Sverige tok lederplassen). USA scorer særlig høyt på motivasjon, risikokapital og privat FoU.​ 

Resultater: Teknologi

Når det gjelder Norges evne til å ta i bruk ny teknologi, ligger også en del til rette for at Norge skal rangere høyt. Befolkningens digitale ferdigheter er gode, offentlige tjenester er i stor grad digitalisert, IKT-sikkerhet er også på et høyt nivå, og tilkoblingsmuligheter har hatt en betydelig positiv utvikling siden 2022. 

Likevel scorer Norge middels når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologier som kunstig intelligens, 3D-printing og robotikk. Det henger sannsynligvis sammen med at Norge har relativt få IKT-spesialister, både som andel av alle sysselsatte og spredt rundt i næringslivet. I tillegg er IKT-næringen i Norge svært liten.  

Lederen på Teknologi er Danmark, som har ligget på 1. plass de siste fire årene (merk at USA er ikke med på resultater for denne hoveddimensjonen grunnet utlignelige data på flere av indikatorer). Danmark scorer særlig høyt på tilkoblingsmuligheter, andel bedrifter som tar i bruk muliggjørende teknologier, digitalisering av offentlige tjenester og IKT-sikkerhet.   

Resultater: Forutsetninger for grønn omstilling

For å sette fart på omstillingen, har myndighetene en sentral rolle i å vri næringsaktivitetene i en mer bærekraftig retning. Som følge av Norges doble omstillingsutfordring, er sannsynligvis myndighetenes vridende rolle viktigere i Norge enn i de fleste andre land.   

Årets omstillingsbarometer viser at Norge har tatt et lite skritt i riktig retning når det gjelder å legge til rette for grønn omstilling. Dette er takket være en svært positiv utvikling når det gjelder miljøverntiltak, samt noe positiv utvikling for grønn forskning og innovasjon sammenlignet med året før. 

Når det gjelder bruk av virkemidler for å oppnå bærekraftig omstilling gjennom å straffe uønsket adferd, ligger Norge langt etter andre land. Norske myndigheter har få tiltak for mer bruk av fornybar energi og for energieffektivisering, dessuten utgjør miljørelaterte skatter og avgifter en relativt liten andel av BNP sammenlignet med andre land.  

Lederen på Forutsetning for grønn omstilling er Danmark, som har hatt 1. plass de siste fire årene. Danmark scorer høyt på grønne skatter og avgifter, grønn forskning og innovasjon og tiltak for mer fornybar energi. 

Resultater: Bærekraftig utvikling

Avslutningsvis måler Omstillingsbarometeret Norges måloppnåelse knyttet til økonomisk, klimamessig og sosial bærekraftig utvikling. Norge scorer middels på måloppnåelsen, ligger lavere enn våre naboland og har ikke beveget seg i noen retning fra i fjor på overordnet nivå.  

Norsk økonomisk avhengighet av oljeeksport, er hverken økonomisk eller klimamessig bærekraftig, og trekker særlig ned. I tillegg scorer Norge lavt når det gjelder energieffektivisering og grønn produktivitet (og utviklingen her har gått i feil retning). 

Selv om nordmenns energiforbruk er høyt, rangerer Norge på topp når det gjelder tilbud av fornybar energi. Dette er sannsynligvis også en forklaring på at energieffektivisering ikke er høyere på den politiske agendaen i Norge. Men nå som vi går mot et kraftunderskudd, øker behovet for energieffektivisering.  

Norge skiller seg historisk ut med lite utenforskap og langtidsledighet, som måler sosial bærekraft. Men utviklingen her har gått i ulike retninger, med forbedring på langtidsledighet og forverring på utenforskap. Ellers scorer Norge middels når det gjelder evnen til å bevare miljø, ha en sirkulær økonomi og begrense utslipp. Lyspunktet er at vi ser en forbedring på evnen til å begrense utslipp fra i fjor.