Dette betyr EUs forskningsløft for Norge

Publisert

Mennesker står oppstilt foran en bygning

Her er vi sammen med flere av våre medlemmer foran EU-kvartalet.

Norge må snart avgjøre hvordan vi skal delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer fra 2028. Valget kan få stor betydning for norske bedrifter, forskningsmiljøer og organisasjoner.

Abelia gjennomførte denne uken sin årlige medlemstur til Brussel. Målet var å komme tettere på EU-prosessene som får stadig større betydning for norske kunnskaps- og teknologibedrifter, forskningsinstitutter og organisasjoner. 

I år stod særlig EUs neste langtidsbudsjett, fra 2028-2034. Det inkluderer rammeprogrammene som er viktige for norsk næringsliv og forskningsmiljøer.   

Om rundt et halvt år bør Norge ha konkludert med hvordan vi vil delta i de europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammene fra 2028. EU er i gang med å rigge om systemet. Horizon Europe skal etter planen videreføres, men kobles tett til et nytt og langt større konkurranseevnefond («European Competitiveness Fund»).

Når forslaget til statsbudsjett for 2028 legges frem, må Norge også ha satt av midlene som trengs. Dersom vi skal delta bredt, kan regningen bli flere ganger større enn i dag. Samtidig er EUs retning tydelig. Europa må satse langt tyngre på forskning, teknologi, innovasjon og oppskalering for å tette innovasjonsgapet til USA og Kina. 

Budsjettstørrelsen, EØS-landenes deltakelse og muligheten for å delta i deler av de nye programmene er fortsatt åpne spørsmål. For Norge vil prioriteringene uansett bli en viktig politisk diskusjon. 

Mennesker står oppstilt på et torg.

På Grand-Place (Grote Markt) i Brussel, midt på torget med rådhuset i bakgrunnen.

Takk til alle medlemmer som deltok på årets tur.  

For dere som gjerne skulle vært med: Det kommer nye muligheter.