Helsereformen må tørre mer

– Vi må ikke forveksle nye organisasjonskart med stor omstilling. Den virkelige reformen handler om å frigjøre kapasitet og gi folk bedre tjenester, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia. 

Utvalget foreslår en nærhelsereform med tettere samarbeid mellom kommuner og sykehus, mer teambaserte tjenester, bedre deling av helsedata og sterkere nasjonal styring av digitaliseringen. 

– Dette er gode grep. Men utvalget utfordrer i for liten grad hvem som skal gjøre hva, og hvordan teknologi og nye arbeidsformer kan endre selve tjenestene. Vi risikerer å forbedre gårsdagens helsevesen i stedet for å bygge morgendagens, sier Søreide. 

Arbeidskraften setter grensene 

Finansminister Jens Stoltenberg advarer om at veksten i den norske arbeidsstyrken stopper opp. Samtidig anslår en ny analyse fra Netcompany at KI kan frigjøre arbeidstid tilsvarende opptil 96 000 årsverk i offentlig sektor innen 2035, dersom potensialet realiseres gjennom investeringer og omstilling. 

– Vi kan ikke bemanne oss ut av helseutfordringene. Når flere trenger hjelp og arbeidskraften blir knappere, må vi slutte å spørre kun om hvor vi skal finne flere ansatte. Vi må også spørre hvordan vi kan løse oppgavene på nye måter. Det er avgjørende både for velferden og verdiskapingen i resten av samfunnet, sier Søreide. 

Tre endringer Abelia savner 

Utvalget foreslår blant annet digital førstelinje, bedre KI-baserte tjenester og felles tenkning om digitale standarder. Abelia støtter retningen, men mener reformen i for liten grad utfordrer hvordan helseoppgavene skal løses i fremtiden. 

– Vi trenger mer enn bedre samarbeid om dagens oppgaver. Vi må våge å endre selve oppgavene, hvem som løser dem, og hvordan vi tar nye løsninger i bruk, sier Søreide. 

Abelia etterlyser særlig tre grep: 

• Ny arbeidsdeling: En tydeligere plan for hvordan teknologi, helsepersonell og andre aktører sammen kan løse oppgavene på nye måter og frigjøre knapp arbeidskraft. 

• Rom for nye løsninger: Tiltak som gjør det enklere for ny teknologi og nye aktører å utfordre etablerte tjenester. 

• Fra pilot til bred bruk: Tydeligere ansvar og insentiver for å ta i bruk løsninger som virker, fremfor stadig nye prosjekter og piloter. 

– Vi må måle reformen på om den frigjør kapasitet og gir bedre tjenester, ikke på hvor mange nye strukturer vi etablerer. Derfor må også forslagene om regionale IKT-virksomheter og et mulig nasjonalt e-helseselskap vurderes kritisk, sier Søreide. 

Vestre trenger både mot og støtte 

– Vi har en tøff helseminister. Kanskje den tøffeste Norge har hatt. Nå trenger han både mot og støtte til å utfordre det etablerte. Vi kan ikke kreve store reformer og samtidig forsvare alt som er som før, sier Søreide. 

Han understreker at også finansministeren, arbeidslivets parter, næringslivet og digitaliseringsmyndighetene må bidra. 

– Vi vet ikke hvordan helsetjenesten bør se ut om ti år. Derfor må vi bygge et helsevesen som langt enklere kan fornye seg selv.