Registerordning for ideelle velferdsaktører

Vedtaket kan få stor betydning for utviklingen av ideell sektor innen helse og velferd. En tydelig definisjon og en fungerende registerordning vil kunne legge grunnlag for mer forenkling, bedre samspill med det offentlige og sterkere vekst i sektoren. 

– Når det blir klarere hvem som faktisk er ideelle aktører, blir det også enklere for stat og kommune som ønsker det å bruke de virkemidlene regelverket åpner for i innkjøp av velferdstjenester. Dette må bli starten på en politikk som gir ideelle aktører reelle muligheter til å vokse, sier Birgitte Brekke, leder for sivilsamfunn i Abelia.

I høringsinnspillet til Stortinget understreket Abelia behovet for en lovfestet definisjon og en registerordning for ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet. Dette er i tråd med forslagene fra Støstadutvalget i NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører.

En juridisk definisjon og en nasjonal registerordning gjøre det enklere for stat og kommuner å samarbeide med ideelle aktører om levering av lovpålagte velferdstjenester.

Abelia mener definisjonen av ideelle velferdsaktører som skal etableres ikke bør avhenge av organisasjonsform, men av om virksomheten er innrettet slik at overskudd ikke kan tas ut av fysiske personer eller kommersielle aktører. Det er avgjørende for å sikre at registreringen treffer de aktørene som reelt sett driver på ideell basis.

Når registerordningen skal etableres må det legges vekt på behovet for en enkel og minst mulig arbeidskrevende løsning for registerfører så vel som velferdsaktørene, og åpenhet og forutsigbarhet i godkjennings- og kontrollvirksomheten. De ideelle aktørene må forplikte seg til å oppfylle vilkårene som stilles i definisjonen av ideelle velferdsaktører når de blir godkjent, og bidra aktivt til at registeret kan føre årlige kontroller av alle sider av virksomheten.