Kollektivtrafikkens elitepassasjerer

Publisert

En mann står og ser i kamera

Tore Frellumstad, advokat i Abelia. Foto: Abelia

Enturs app viser hvor galt det kan bli når staten går inn i fungerende markeder for å løse problemer som ikke finnes, skriver Tore Frellumstad.

Det har aldri vært registrert flere reisende i kollektivtransporten enn i 2025. Til sammen 743 millioner passasjerer brukte 17,5 milliarder kroner på å reise kollektivt. Men bare 3 prosent av disse turene selges gjennom den statlige milliardsatsingen Entur.

Etter ti år og mer enn 5 milliarder kroner i driftskostnader, skal selv den mest fortrøstningsfulle streve med å feire markedsandelen  til Entur. 97 prosent av turene selges altså på en annen måte. Riksrevisjonen påpekte problemet for to år siden, men det har ikke medført noen endring.

Når bare 3 prosent av kollektivbillettene selges gjennom Enturs app, betyr det at antallet unike brukere – hvor mange faktiske enkeltpersoner som bruker appen – er langt lavere. Det statlige selskapet bruker altså betydelige beløp på en marginal gruppe reisende. I Oslo er markedsandelen på kun 1 prosent, og hovedstaden har dermed fått en eksklusiv gruppe reisende som finansieres av staten. En ny 1-prosentselite har oppstått.

Abelia har ved flere anledninger kritisert Entur. Ikke fordi det har vært en dårlig idé med en reiseapp. Tvert imot. Ideen er så god at den for lengst er utviklet og tatt i bruk av andre aktører. Det finnes allerede i størrelsesorden 15 apper, hvorav mange er utviklet av private selskaper.

Enturs app viser hvor galt det kan bli når staten går inn i fungerende markeder for å løse problemer som ikke finnes. Som Abelia har påpekt tidligere, er det først og fremst samfunnsøkonomisk uheldig. Manglende konkurranse gjør at fellesskapet ikke kan være sikre på å få mest for pengene. Kjøper staten derimot tjenestene gjennom offentlige anskaffelser, er man sikret den beste tilgjengelige løsningen i markedet. Videre fortrenger slike statlige virksomheter verdiskapning i privat sektor og dermed skatteinntekter til det offentlige. Ikke minst er de til hinder for næringsutvikling og eksportinntekter.

Den teknologiske utviklingen gjør trolig Entur-appen overflødig i løpet av nær fremtid. Kunstig intelligens overtar, men med 3 prosents markedsandel vil neppe mange savne appen. AI-agenten finner den beste reiseruten basert på en rekke parametere, som tid, vær, dagsform, trygghet, personlige preferanser og ikke minst multimodal synkronisering. Det kan være at reisen settes sammen med for eksempel tog, buss, bysykkel, ferge og bildeling. Tilbudet til kunden frikobles fra bestemte transportmidler.

Denne nære fremtiden bygger imidlertid direkte på det som faktisk er Enturs viktigste samfunnsoppgave, nemlig å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data for kollektivtransport. Datadeling er avgjørende for at næringslivet skal kunne utvikle de beste tjenestene.

EU vil etablere et felles europeisk datamarked, der data kan flyte fritt på tvers av land og sektorer. Transport er et prioritert område. Det vil styrke innovasjon og konkurranseevne gi bedre offentlige tjenester. Regjeringen vil at Norge øker datadeling og være ledende på verdiskaping med data og på datadrevet innovasjon.

Da bør staten formidle data og overlate til næringslivet å formidle reisen.