Anja Johansen, leder for utdanningspolitikk i Abelia. Foto: Simen Vangen
Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) viser en sektor i god vekst. Fagskoleutdanninger har gått fra å være en marginal del av utdanningssektoren til å bli et sentralt verktøy i kompetansepolitikken. Det er gledelig – og akkurat som det bør være.
Det har vært rekordmange studenter i høyere yrkesfaglig utdanning i flere år på rad;
36000 studenter i 2025 er et nytt topptall. Fagskolene skal fortsette med utdanninger på NKR-nivå 5, og det er i seg sjøl attraktivt. Vi må likevel anta at det vil øke veksten i HYU ytterligere når Stortingets vedtak om at fagskolene skal kunne tilby utdanninger på bachelor- og masternivå har materialisert seg i konkrete utdanningstilbud.
Den største veksten ser fagskolesektoren innafor tekniske fag og helse- og velferdsfag. Arbeidslivet har stort kompetansebehov på begge disse områdene; veksten understreker at fagskoleutdanningene treffer etterspørselen etter praksisnær kompetanse.
Innen IT-fag er bildet mer sammensatt. Studenttallet går noe ned, til tross for et fortsatt betydelig og langsiktig kompetansebehov. Etterspørselen i arbeidsmarkedet har kjølnet noe de siste årene, særlig for nyutdannede, blant annet som følge av teknologiske endringer og økt bruk av kunstig intelligens.
Samtidig er det viktig å understreke at utviklerrollen ikke forsvinner, men endrer seg. Kunstig intelligens erstatter ikke fagkompetanse – den forsterker den. Behovet for solid grunnkompetanse, forståelse og håndverk blir snarere tydeligere når nye verktøy tas i bruk.
Det grunnleggende behovet for IT-kompetanse i norsk arbeidsliv er fortsatt stort. Utfordringen handler i økende grad om riktig kompetanseprofil: virksomhetene etterspør anvendt kompetanse, praktisk erfaring og evne til å bruke nye teknologier i en konkret arbeidshverdag.
Samtidig ser vi et tydelig paradoks: Selv om behovet for IT-kompetanse er stort, opplever mange nyutdannede at det er krevende å få sin første jobb. Krav til erfaring, høy produktivitet fra dag én og innretningen på blant annet offentlige anskaffelser gjør at juniorer lettere skyves ut. Resultatet er at virksomheter i mindre grad tar inn og utvikler nye talenter, samtidig som de etterspør mer erfarne kandidater. Derfor mener Abelia at det i offentlige IKT-anbud bør stilles krav om at leverandørene inkluderer en minimumsandel nytutdannede og juniorer.
Dersom færre får muligheten til å bygge erfaring tidlig i karrieren, svekkes tilgangen på den kompetansen vi vet at arbeidslivet vil etterspørre i årene framover.
Nettopp derfor er fagskolene en viktig del av løsningen. Med sin praksisnære tilnærming er de godt posisjonert til å bidra til at flere får relevant erfaring og en reell inngang til IT-yrker – og dermed til å tette det kompetansegapet arbeidslivet står i.
Regjeringas arbeid med ei ny, nasjonal realfagssatsing bør bygge på en brei forståelse av realfag og teknologikompetanse, og fagskolene bør brukes strategisk som en del av løsninga på Norges voksende behov for teknisk, håndverksfaglig og teknologisk kompetanse.
Mange velger bort real- og teknologifag tidlig fordi de oppleves som for teoretiske eller utilgjengelige. Samtidig viser erfaring at mange kan lykkes svært godt i teknologifag gjennom praksisnær og anvendt læring. Det er mulig å arbeide med avansert teknologi uten nødvendigvis å ha fulgt det tradisjonelle realfagsløpet med R-matte i videregående skole. Matematikk er også et modningsfag. Vi trenger hver sjel som tar realfag i vgo og går videre til realfagsstudier og seinere til jobb som bygger på denne kompetansen. Men nasjonen trenger også et skifte i tankesett der vi slutter å se på matematikk som utsilingsmekanisme til å bruke realfag som mestrings- og samfunnsbyggingsverktøy. Fagskolene kan bli en viktig motor for økt STEM-rekruttering fordi de kombinerer lavere inngangsterskel med høy arbeidslivsrelevans og fleksibilitet i studiene.
HYU = livslang læring
Studentmassen i høyere yrkesfaglig utdanning skiller seg fra universitets- og høyskolesektoren. Gjennomsnittsalderen er rundt 34 år, og mange kombinerer studier med jobb. En stor andel tar etter- og videreutdanning, og studentgruppa spenner bredt: fra de med mastergrader som vil ha praktisk kompetansepåfyll til fagarbeidere som bygger på kompetansen sin innen områder som teknologi, ledelse eller helse- og velferdstjenester.
Tilstandsrapporten for 2025 bekrefter ei utvikling vi har sett over tid: utdanningstilbudene i HYU er i utstrakt grad fleksible. Tre av fire studenter studerer deltid, og rundt 77 prosent følger nett- eller samlingsbaserte løp.
En drøy halvpart av fagskolestudentene tas opp på bakgrunn av yrkesfaglig kompetanse, den andre halvparten på grunnlag av generell studiekompetanse fra videregående opplæring eller realkompetanse. Fagskolene er altså både er en viktig videreutdanningsvei for fagarbeidere og en sentral del av systemet for livslang læring.
Generell studiekompetanse er essensiell del av opptaksgrunnlaget
Andelen studenter som kommer inn i fagskoleutdanning på bakgrunn av generell studiekompetanse er det verdt å være særlig oppmerksom på. Fagskoleutdanning skal være yrkesretta, men det betyr ikke at alle må ha gått yrkesfag i videregående skole. I mange HYU-utdanningsløp finnes det heller ingen relevante fagbrev å bygge et opptakskrav på. Høyere yrkesfaglig utdanning skal være ei mulighet for de mange – for å svare på arbeidslivets kompetansebehov og for å gi flere mennesker mestringsopplevelser fra utdanning. Norsk arbeidsliv, norsk konkurransekraft, og den norske velferdsstaten trenger åpen dør og vid port inn i HYU for de som søker seg dit, og dét må regjeringa ha langt framme i pannebrasken når opptaksreglene til fagskoleutdanning skal gjennomgås.
Privat sektor er en bærebjelke
De privat eide fagskolene utgjorde 43 av 61 fagskoler, og drøyt halvparten av studentene studerte ved en privat eid fagskole i 2025. Uavhengig av selskapsform og finansieringskilde er den private delen av HYU-sektoren avgjørende for både kapasitet og fleksibilitet i tilbudet. Utviklinga i retning av mer nettbaserte og deltidsbaserte utdanninger samsvarer godt med hvordan mange private fagskoler organiserer sine tilbud.
Politiske prioriteringer avgjør framtidig vekst i HYU
Hvor avgjørende akkrediteringstempoet i NOKUT er for HYU-sektorens evne til å utvikle eller endre utdanninger i takt med arbeidslivets kompetansebehov kan ikke nevnes ofte nok. Men vekst i fagskolesektoren er først og fremst et spørsmål om politiske prioriteringer. Abelia har forventninger til at det pågående arbeidet med utredning av finansieringsregimet for høyere yrkesfaglig utdanning vil resultere i løsninger på de uheldige sidene ved dagens system.
Satsene for like eller tilsvarende utdanninger varierer stort fra fylke til fylke uten at det er åpenbart hvorfor det er slik. Tildelingskriteriene varierer også fra fylke til fylke, og blant annet geografisk tilstedeværelse (postadresse) er et sentralt kriterium. Tildelingskriteriene bør tilpasses en studierealitet der en høy andel studenter er i nettstudier, eller i kombinasjoner av samlinger og nett. Det trenges mer koordinert prising av tilskudd og et åpent og tydeligere tildelingsregime. Nasjonale tilbud må ikke falle mellom ulike fylkeskommunale stoler.
Fagskolesektoren er i tydelig vekst, og utvikler tilbud som svarer på arbeidslivets behov for relevant og anvendt kompetanse. Når vi ser hvor raskt både teknologi, kompetansekrav og utdanningstilbud endrer seg, blir det spennende å følge hvordan utdanningslandskapet vil se ut om fem og ti år – og hvilken rolle fagskolene da vil spille.
