Statsminister Jonas Gahr Støre, næringsminister Cecilie Myrseth og finansminister Jens Stoltenberg inviterte til møte. Foto: NFD / David Berg Tvetene
Toppledere fra oppstarts- og teknologimiljøene møtte fredag statsministeren, finansministeren og næringsministeren for å diskutere økt konkurransekraft for fremtidens næringsliv.
Fredag samlet regjeringen sentrale aktører fra oppstartsbedrifter, investormiljøer og teknologiaktører til et lukket innspillsmøte i Regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien.
Møtet er en del av regjeringens oppfølging av Plan for Norge, med mål om tettere dialog med næringslivet om hvordan fremtidens konkurransekraft skal styrkes.
Abelia var representert ved administrerende direktør Øystein E. Søreide.
Norge har en dobbel omstillingsutfordring: Vi skal kutte utslipp og tilpasse oss klima- og miljøutfordringer, som alle andre land. Men samtidig bygge nye eksportnæringer som kan ta over for olje og gass.
Abelia representerer kunnskaps- og teknologibedrifter. Bedrifter som utvikler løsninger for, og selv driver, omstilling av norsk økonomi.
Jeg vil begynne overordnet:
Ambisjonsnivået i norsk næringspolitikk må opp. Vår velferd, forsvarsevne, selvstendighet og sikkerhet henger direkte sammen med evnen til å bygge egne bedrifter, teknologi og verdikjeder i Norge.
Vi har teknologi-, innovasjons- og forskningsmiljøer i verdensklasse.
Så hvorfor har vi ikke flere vekstbedrifter i dag?
Abelias Omstillingsbarometer dokumenterer at Norge faller fra. Altfor ofte ser vi at norsk teknologi i verdensklasse ender opp med utenlandsk eierskap.
Vi kan godt si at vi har en frafallsøkonomi. Vi har altså ikke et innovasjonsproblem, vi har et skaleringsproblem.
Tre faktorer kan forklare hvorfor: Kompetanse, kunder og kapital.
La meg begynne med det første:
Norge har et kompetansegap. Vi må utdanne flere med den kompetansen omstillingen krever, særlig teknologifag. Vi må investere mer i å utvikle kompetansen til de som allerede er i jobb. Og vi må gjøre det lettere for høykompetent arbeidskraft fra utlandet, å velge Norge.
Og det andre: Kunder. Amerikanerne har hatt “Buy American Act” siden 1933, nå kommer “Buy European Act”. Hva gjør vi her i Norge for å gi muligheter og erfaring hos offentlig kunder for våre egne lovende, nye selskaper?
Offentlige innkjøp for rundt 800 milliarder kroner representerer en enorm omstillingsmuskel dersom bedrifter som løser konkrete problemer i samfunnet, får slippe til. De massive investeringene som nå gjøres i forsvar bør også ses i denne sammenheng.
Sist, men ikke minst: Kapital. Det må ikke være vanskeligere å bygge og skalere en bedrift i Norge enn i landene vi konkurrerer med. Det betyr derfor noe hvordan vi tilrettelegger, investerer og kjøper inn.
Skatt er en avgjørende del av bildet. Våre vekstbedrifter må komme likt ut på startstreken i den krevende globale konkurransen.
Å vokse dyp teknologi og forskningsdrevne innovasjoner er tid- og kapitalkrevende. Det krever store mengder risikovennlig kompetent kapital. Dessverre skårer Norge dårligst i klassen på akkurat dette.
Vi må heie på våre verdiskapere og selskapsbyggere på samme måte som vi heier frem sportshelter som Johaug og Haaland.
De er problemløsere som omstiller Norge. Flere ben å stå på, er avgjørende for omstillingsevnen vår.
