Birgitte Brekke, leder for sivilsamfunn i Abelia. Foto: Ilja C. Hendel
Enklere, mindre, bedre må være målet også for samhandlingen mellom offentlig og frivillig sektor, skriver leder for sivilsamfunn i Abelia, Birgitte Brekke.
Regjeringen har laget en strategi for å redusere byråkratiet for næringslivet. Tross tverrpolitisk enighet venter frivillige organisasjoner på det samme. Det har de gjort i mer enn tyve år.
Regjeringen vil gjøre det enklere å drive næringsvirksomhet. Det er bra. Men hvorfor inkluderes ikke frivillig sektor i forenklingspolitikken? Allerede i 2005 lovet Arbeiderpartiet og de rødgrønne regjeringspartnerne forenkling «…slik at frivillig arbeid stimuleres og byråkrati reduseres» i Soria-Moria erklæringen. Senere har Stortinget fattet flere beslutninger om det samme.
Frivillig sektor skaper store verdier. Ifølge SSB står sektoren for mellom 4 og 5 prosent av BNP når verdien av den frivillige innsatsen inkluderes. Potensialet for økt verdiskaping er stort. Organisasjonene møtes med et lappeteppe av tilskuddsordninger, søknadsskjemaer og rapporteringskrav som stjeler verdifulle ressurser fra samfunnsoppdraget.
Til tross for at de frivillige organisasjonene registrerer seg i frivillighetsregisteret og sender årsregnskap, årsrapport og revisorrapporter når de søker momskompensasjon hvert år, må de hente fram den samme dokumentasjonen om igjen som vedlegg til søknader og rapporter i ulike statlige ordninger. Hver time som brukes på administrativt dobbeltarbeid er en time mindre til inkludering, beredskap, folkehelse, kultur og aktiviteter for barn og unge.
På samme måte som næringslivet, trenger frivillig sektor at regjeringen gjennomfører «Kun én gang-prinsippet» og etablerer en effektiv digital offentlig infrastruktur med integrasjon mot organisasjonene, som gjør kontakten enklere.
Hvis regjeringen mener alvor med strategien «Enklere, mindre, bedre» må frivillig sektor være en del av forenklingsløftet. Samfunnsnytten er for stor til at organisasjonene skal drukne i byråkrati.
