Foto: Abelia
Kunnskapsministeren vil tone ned digitale verktøy i skolen, særlig for de yngste. Samtidig slår regjeringen fast at digitaliseringen er et avgjørende virkemiddel for verdiskaping og grønn omstilling. Dette henger ikke helt på greip.
Innlegget har vært publisert i Stavanger Aftenblad
Jeg møtte kunnskapsministeren på Sola-møtet nylig. Til stede var også Alva Steen Dokka leder i Elevorganisasjonen. Hun etterlyste mer elevmedvirkning rundt bruken av skjerm i skolen. At skjermen er et verktøy for læring og økt digital kompetanse, var et av hennes argumenter. Jeg kunne ikke vært mer enig. Samtidig må vi sette lærerne i stand til å bruke digitale verktøy gjennom kompetanseheving.
Regjeringen vil at Norge skal bli verdensledende på digitalisering innen 2030. Da er det helt naturlig at utdanningsløpet henger sammen med arbeidslivets behov. Slik det er nå, bruker vi mer energi på å begrense og kontrollere skjermbruk enn på å sørge for at elevene behersker selvregulering.
Samtidig er det for få som velger teknologi, matematikk og naturfag. Både bedrifter og offentlige sektor sliter med å få tak i riktig teknologisk kompetanse. Det er et problem nå, og det vil bli et problem i fremtiden. Hvis Norge skal være et land som utvikler teknologi, og ikke bare bruker løsninger som er utviklet av andre, så er dette en utfordring vi må ta på alvor.
Kompetansebarometeret til NHO viser at det er behov for et digitalt kompetanseløft i norsk arbeidsliv. Teknologibruk og forståelse er helt avgjørende i flere fag og yrker enn tidligere. Da er det viktig at skolen bidrar til å bygge denne kompetanse, også for å forebygge mot utenforskap.
Eleven som går i førsteklasse i dag, skal ut i en betydelig mer digitalisert verden enn den jeg vokste opp i. Derfor mener Abelia at grunnleggende digitale ferdigheter er mye viktigere enn før - både for at bedriftene skal få tak i nødvendig kompetanse, men også for å muliggjøre at barn og unge skal få tilegne seg digitale ferdigheter og god digital dømmekraft fra ung alder.
Vi deler regjeringens ambisjon om at Norge skal bli verdensledende på digitalisering innen 2030. Samtidig er vi opptatt av at utdanningsløp og arbeidslivets behov henger sammen. Dette handler ikke om er skjerm eller ikke skjerm, men mer om hvordan og hvorfor digitale verktøy brukes i læringen.
Både teknologikompetanse og kritisk sans i møte med teknologi må læres. Skolen er den beste arenaen for dette. Teknologiskeptikerne burde derfor være de fremste talspersonene for god teknologiundervisning i skolen, ikke minst fordi det gjør barna bedre i stand til å møte teknologi med et kritisk blikk.
Gode regler for telefonbruk på skolen og klare pedagogiske mål for bruk av digitale læremidler er selvsagt. Men å løse overdreven skjermbruk i skolen og på fritiden ved å ta skjermen ut av skolen, er som å forebygge drukning ved å tømme skolebassengene. Skal vi lykkes med omstillingen av Norge, må tiltakene vi gjør i dag også støtte de langsiktige målene vi har satt oss for Norges digitale fremtid.
