Selvfølgelig vil det tapes en del penger

Det skriver leder for teknologipolitikk i Abelia Ingvild von Krogh og administrerende direktør i Abelia Øystein E Søreide i Finansavisen.

Dette skjer samtidig som alarmbjellene uler i Europa om manglende risikokapital. EU ser kapitalisering av nytt næringsliv og ny teknologi i direkte sammenheng med unionens sikkerhet og autonomi, så vel som digitale og økonomiske robusthet. 

 Partiene trekker frem at pengebruken må gjennomgås jevnlig. Her er vi selvsagt enig. All virkemiddelpengebruk må gjennomgås, videreutvikles og spisses med hensikt å sikre best mulig effekt og størst mulig verdiskaping per krone. Her er det unektelig en vei å gå, men løsningen må uansett innebære at det satses mer på risikokapital.

Kapitalgapet innen risikokapital i Norge har blitt gjentatt og ettertrykkelig belyst.

Abelias omstillingsbarometer viser at Norge rangerer helt på bunnivå sammenlignet med øvrige OECD-land når det kommer til tilgang på risikokapital. NHOs "Draghi på norsk" - Veien til vekst - viser til at venturekapital som andel av BNP er svært lav i Norge, et velfungerende kapitalmarked til tross. Ferske tall fra NVCA viser at kapitalmangelen for oppstart- og vekstbedrifter forverres. Forskjellen mellom tidligfase-investeringene i Norge og resten av Norden er økende. Også Kapitaltilgangsutvalget pekte på utfordringen knyttet til tidligfasevirksomheter med lengre utviklingsløp og betydelige kapitalbehov.

Når kapitalgapet ikke tettes, mister vi ikke bare enkeltbedrifter – vi mister fremtidig produktivitetsvekst, verdiskapning, eksportmuligheter og teknologisk suverenitet.

EU fikk i 2025 for alvor øynene opp for hvor sentralt nytt næringsliv er for Europa, og styrker satsingen på dyp teknologi og vekstkapital. Erkjennelsen av det samme alvoret har uteblitt i Norge.

Statlige investeringsselskaper som Investinor og Nysnø spiller en viktig rolle for kapitaltilgangen og vekstforholdene til unge norske teknologibedrifter. Derfor er det fornuftig å jevnlig gjennomgå mandatene og investeringsstrategiene, for å sikre at pengene som puttes inn skaper mest mulig verdiskapning på andre enden.

Det aller viktigste er at de offentlige pengene har utløsende effekt på de private pengene, slik at totalen som investeres i selskaper øker betraktelig. Fond-i-fond er den mest hensiktsmessige måten å oppnå dette på og bidrar til å bygge sterke risikokapitalmiljøer i Norge. Næringen etterspør større satsning for å sikre utløsende effekt i etablering av nye fond.

Selvfølgelig vil det tapes en del penger. Det er ikke risikokapital hvis det ikke tas risiko. Mange investeringer skal tapes. Men det tas inn igjen de få gangene det virkelig går bra. Et statlig investeringsselskap kan heller ikke vurderes i isolasjon. Det er de samfunnsmessige verdiene av selskapene det løfter opp, som må vurderes mot pengene som settes inn. Oppnår Nysnø dette optimalt? Sikkert ikke. La oss sikre at de videreutvikles og spisses, fremfor å kutte risikokapital Norge trenger mer enn noen gang.