EUs neste rammeprogram blir større og viktigere enn noen gang. Foto: Istock foto
EUs neste rammeprogram blir større og viktigere enn noen gang. Det betyr at det blir dyrere å være med - men å stå utenfor vil være enda mer kostbart.
Innlegget er signert Agnes Landstad, daglig leder, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Ketil Rønning, leder av FFAs EU-utvalg og Øystein E. Søreide, administrerende direktør, Abelia og har vært publisert i Khrono.
EU-kommisjonen tar signalene fra Draghis på alvor og satser stort på forskning og innovasjon. Budsjettet til Horisont Europa er foreslått nesten doblet for neste programperiode (2028-2034). Det er svært gledelig, også sett med norske øyne.
Deltakelsen i dagens rammeprogram har vært en stor suksess. Norske forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige aktører har hentet ut mer midler enn vi betaler inn. Og enda viktigere: De har bygget samarbeid og nettverk på den internasjonale forskningsfronten og utviklet kunnskap som løser samfunnsutfordringer og bygger konkurransekraft. Dette har kommet hele landet til gode: I nesten alle norske fylker har Horisont Europa-søkerne høyere suksessrate enn EU-gjennomsnittet.
Et mer ambisiøst Horisont Europa gjør det imidlertid også mer kostbart å være med. Her er fire grunner til at norske forskningsbudsjetter vil merke de økte ambisjonene:
1. Kontingenten øker
Når karusellene blir større, blir også billetten dyrere. Horisont-budsjettet er foreslått økt fra dagens 95 milliarder euro til 175 milliarder euro. Den norske kontingenten øker i så fall fra 25 milliarder kroner til opp mot 50 milliarder kroner for hele programperioden. Riktignok tilsier erfaringen at det endelige budsjettet forhandles ned. Forrige gang var det vedtatte budsjettet rundt 30 prosent lavere enn forslaget. Men økningen vil sannsynligvis likevel merkes for deltakerlandene.
2. Krav om parallell innsats
Over 90 prosent av FoU-aktiviteten i EU er finansiert gjennom 27 nasjonale forskningsråd som i liten grad koordinerer innsatsen. Mario Draghi fremhevet dette som en viktig årsak til innovasjonsgapet mellom EU og USA. Nå vil kommisjonen at Europa i større grad skal trekke i felles retning i forskningspolitikken.
Det betyr større krav til såkalte «additional activities» når man søker Horisont Europa. Prosjektsøknadene forventes å kunne vise til nasjonale prosjekter og satsinger som bygger opp under EU-prosjektet de søker på, og dette vil ha betydning for vurderingen av søknaden. Det betyr at å kutte i nasjonale forskningsbudsjetter for å finansiere Horisont-kontingenten er like smart som å kutte strømmen for å få råd til flere lyspærer.
3. Mer samfinansiering
EU-kommisjonen varsler også større krav til nasjonal medfinansiering i prosjektene og arbeidsprogrammene. Også her er det viktig mål å få til en større grad av samspill mellom europeiske og nasjonale forskningssatsinger. Da må nasjonale finansieringskilder som Forskningsrådet oftere stille med egen prosjektfinansiering i utlysninger fra EUs programmer. På den måten vil EU, sammen med deltakerlandene, bake FoU-kaken større.
4. Støtteapparatet og nasjonale ordninger må styrkes
Støtten fra EU dekker sjelden alle de faktiske prosjektkostnadene, særlig ikke for kostnadskrevende prosjekter som krever avansert infrastruktur. For forskningsinstitutter med lav grunnfinansiering er nasjonale ordninger som Retur-EU helt avgjørende for å kunne gjennomføre prosjektene uten tap. Når Horisont-budsjettet øker, må Retur-EU styrkes i takt med ambisjonene.
I tillegg har Norge et sterkt og produktivt støtteapparat for EU-søknader – de nasjonale kontaktpunktene (NCP-ene). Disse bidrar til høyere kvalitet og gjennomslag i søknadene. Når EU nå innfører nye virkemidler og søknadsformer, øker også behovet for slik faglig støtte og veiledning.
Disse fire faktorene bidrar til å skape det vi kan kalle en kvadruppel skvis på det nasjonale FoU-budsjettet. Størrelsen på skvisen er det for tidlig å tallfeste. Horisont-budsjettet blir som nevnt sannsynligvis forhandlet ned i størrelse. Likevel er det allerede nå viktig å avklare om Norges ambisjoner for deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet står i stil med behovet for en kunnskaps- og teknologidrevet omstilling av samfunnet.
Det lønner seg å investere i kunnskap
En evaluering fra EU-kommisjonen anslår at hver euro brukt på Horisont Europa bidrar med opptil 11 euro i BNP-vekst frem mot 2045. Mario Draghi advarte i fjor om konsekvensene av at Europa blir hengende bak land som USA og Kina når det gjelder målrettede investeringer i forskning, innovasjon og teknologi. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge, på sin side, henger etter Europa på mange av disse områdene. Det er bekymringsfullt.
Inngangsbilletten til i verdens største og viktigste forsknings- og innovasjonsprogram kommer til å bli høyere i neste periode. Men alternativet - å stå på utsiden – har vi rett og slett ikke råd til.
