Kompetanse er nøkkelen til fremtidig jobbskaping

Publisert

AI-generert bilde som skal illustrere fremtidens arbeidsplass. Det er et bilde av en rekke siluetter som jobber i retning en sky full av teknologisymboler.

Foto: DALL-E

Uten riktig kompetanse klarer vi ikke å skape nye jobber – og uten nye jobber svikter grunnlaget for velferden, skriver Øystein E. Søreide.

Nå tar 50.000 seksåringer fatt på skoleløpet. Vi trenger kreative, nysgjerrige barn som stiller krevende spørsmål og som vil utforske teknologi og realfag. Skole og hjem må gi dem gnisten til å lære. 

Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge taper terreng på områder som skal sikre fremtidig kompetanse, jobber og velferd. Vi henger etter EU på teknologi, innovasjon og utdanning. 

Vi tror at vi er veldig gode her til lands. Sannheten er at vi utdanner for få innen teknologi- og realfag, og vi har langt færre master- og doktorgrader enn land vi sammenligner oss med.  

Ren luft og fin natur kan kanskje gjøre oss attraktive for ferdigutdannede kloke hoder fra andre land? Men nei, vi tiltrekker oss heller ikke internasjonale talenter – de vil heller til Sveits og USA. Også Sverige og Danmark er bedre enn oss her. 

Forskning skaper fremtidens bedrifter. Lite næringsrettet forskning betyr færre ideer som blir til jobber. Av de ti største selskapene på Oslo Børs er det bare Kongsberg Gruppen som investerer mer enn 3,5 % av omsetningen i forskning og utvikling (FoU).  

Til sammenligning bruker Spotify alene mer på FoU enn de ti største norske børsnoterte selskapene til sammen. 

For 70 år siden fantes ikke mikrobrikker. Nå finnes de i alt fra datamaskiner til lyspærer og kattesandkasser. Verdens verdiskaping er avhengig av dem. Utviklingen skyldes banebrytende forskning kombinert med selskaper som raskt har tatt ny kunnskap i bruk. 

Veien fra forskning til salgbare produkter er blitt kort og lønnsom fordi forskere, ingeniører og næringsliv har jobbet tett sammen. Resultatet er at mikrobrikkeprodusenten Nvidia i dag er verdens mest verdifulle selskap. 

En inspirerende historie som viser at det koster å henge med. Ifølge The 2024 EU Industrial R&D Investment Scoreboard brukte Nvidia i fjor 9,2 milliarder dollar på forskning og utvikling - det er omtrent det samme som hele Norge brukte totalt på forskning i 2023. Skal vi følge Nvidias eksempel, så blir det ikke gratis, men det lønner seg: Nvidias inntekter er nesten femdoblet de siste tre årene.  

Vil vi sikre velferden, må vi satse langt mer på utdanning, forskning og innovasjon. Historien viser at det er dyrt å henge med – men det blir garantert enda dyrere å la være.