Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia. Foto: © Ilja C. Hendel
Aldri før har jeg hørt så mange ikke-forskere snakke om behovet for mer forskning som under årets Arendalsuke. Det er en mulighet vi må ta vare på.
Næringslivsledere, politikere og organisasjoner snakket engasjert om nødvendigheten av å styrke forskningsinnsatsen for å sikre konkurransekraft, beredskap, digital sikkerhet og mye annet. Abelias ferske analyse, som viser at Spotify alene investerer dobbelt så mye i forskning og utvikling som de ti største selskapene på Oslo Børs til sammen, fulgte meg som et ekko fra flere scener.
Draghi-rapporten fra i fjor har gitt viktig medvind til debatten om forskning, innovasjon og konkurransekraft. Abelias omstillingsbarometer og NHOs «Draghi på norsk»-rapport illustrerer tydelig at de samme utfordringene som Draghi pekte på også gjelder for Norge — ja, faktisk særlig her.
Årets Arendalsuka viste at disse innsiktene og debattene har nådd bredt ut i samfunnet, og gitt en omforent erkjennelse av at det haster med å styrke FoU-innsatsen i Norge, særlig i næringslivet.
Nå gjelder det at hele kunnskapssektoren går sammen og sørger for at erkjennelse blir til handling. Her er tre tiltak Abelia ønsker for å bygge et mer forskningsintensivt næringsliv i Norge:
1. Et innovasjonsfremmende skatteforlik.
Den norske skattedebatten har for lenge vært et politisk brakkland, med steile fronter, symbolpolitikk og lite grobunn for nytenkning. Det gir ikke rom for å diskutere hvordan vi kan lage et skattesystem som legger til rette for fremtidens kunnskapsbaserte vekstbedrifter. Resultatet er at vi står på stedet hvil: Næringslivets FoU-investeringer ligger langt unna målet om 2 prosent av BNP, akkurat som for 20 år siden.
Nå trenger vi at politikerne søker sammen for å lage et bredt, innovasjonsfremmende skatteforlik som skaper forutsigbarhet og belønner investeringer i forskning og innovasjon.
2. Styrking av de næringsrettede virkemidlene.
Når forskningsinstitusjoner og næringsliv samarbeider tettere, blir mer forskning videreutviklet til produkter og tjenester som skaper verdier og løser samfunnsutfordringer. Her spiller Forskningsrådets næringsrettede virkemidler en helt sentral rolle. Utlysningsnivået for disse virkemidlene er imidlertid nede på 2009-nivå, ifølge tall fra Sintef.
Det holder ikke for å nå samfunnets ambisiøse omstillingsmål. Derfor har Abelia, som del av Kunnskapsalliansen, tatt til orde for en økning av offentlig FoU-innsats til 1,25 prosent av BNP. Økningen bør brukes til å stimulere høyere forskningsinvesteringer i næringslivet og mer samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer.
3. Tilrettelegging for forskningsfinansiering fra stiftelser og fond.
Ingen fra forskningssektoren kom seg vel gjennom Arendalsuka uten å høre ordene «Novo Nordisk-fondet» eller «Wallenbergstiftelsene». Som nordmenn kan vi bare kikke misunnelig over de nordiske landegrensene på milliardene fra stiftelser og fond som drysser over forskningsmiljøene i Danmark og Sverige.
Hvordan kan vi øke forskningsfinansieringen fra stiftelser og fond i Norge? Regjeringens prisverdige initiativ med å opprette et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet har dessverre ikke fått den nødvendige oppdriften.
Derfor trenger vi en mer målrettet tilrettelegging for å stimulere økt forskningsfinansiering fra private stiftelser og fond. I tillegg bør man vurdere ulike modeller for offentlig delfinansiering av fondet som regjeringen har opprettet.
Debattene under Arendalsuka viste styrken som ligger i et felles samfunnsløft for forskning og innovasjon. Med de riktige grepene kan vi bygge et kunnskaps- og teknologibasert næringsliv som kan drive samfunnsomstillingen fremover og styrke vår strategiske autonomi.
Forskningssektoren har inntatt dansegulvet. Nå må vi holde takten oppe.
