Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia. Foto: © Ilja C. Hendel
Hver tiende person i alderen 25-29 år er verken i jobb eller under utdanning. Det er en katastrofe for samfunnet. Tapte muligheter for den enkelte er personlige tragedier, men også tapte muligheter og store kostnader for samfunnet.
Norge trenger den arbeidskraften vi kan få for å løse viktige oppgaver knyttet til omstilling av samfunnet, en sterk velferdsstat og nye, bærekraftige løsninger. Bedrifter, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner vil alle bidra inn i dette viktige samfunnsoppdraget. Vi har nemlig løsninger å komme med.
Utenforskap er et omfattende begrep. Ulike aktører vil vektlegge ulike måter man kan falle utenfor på. Utenforskap i arbeidslivet blir synliggjort av den store andelen på uføretrygd og andre velferdsordninger i Norge. Utenforskap i utdanning viser seg når frafallet fra videregående skole øker. Men det finnes andre former for utenforskap som også er viktige, ikke minst når det gjelder barn og unge. Noen lever i relativ fattigdom og blir ikke inkludert i kultur, idrett og fritidsaktiviteter. Noen har helseutfordringer og faller utenfor et aktivt liv. Noen opplever digitalt utenforskap fordi de ikke har utstyr til å lære seg teknologien, andre fordi de aktivt blir ekskludert – mobbet ut. Vi kan legge til grunn at alt utenforskap har en kostnad, både personlig og samfunnsmessig. Det betyr at ressurser står ubrukt, og står man utenfor ett sted, øker sjansen for at utenforskapet gror fast i voksen alder.
Flere må jobbe
I 2050 blir det færre til å jobbe enn i dag. Da vil hver tiende innbygger være 80 år. I 2050 vil det være 2,28 i yrkesaktiv alder per pensjonist mot 3,81 i dag. (Tallene er fra NOU 2023:9) Hvordan kan vi være i stand til å opprettholde den norske velferdsstaten uten at flere av oss er i lønnsarbeid? Hele 1 110 000 nordmenn er utenfor arbeidsstyrken, viser tall fra fjerde kvartal 2022. Andelen unge på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger har skutt i været. Blant unge under 30 år har antall AAP-mottakere økt med 7,3 prosent det siste året, fra 1 424 i mars 2022 til 1 528 unge mottakere i mars 2023. Skal Norge kunne finansiere dette på lengre sikt må skattene økes vesentlig. Er vi villige til det? Jeg tror svaret på det er nei.
Mens trygdebudsjettet øker, øker også kompetansegapet. Vi trenger ulike typer kompetanse her i landet. Det er bemanningskrise i helsesektoren. Vi har for få fagarbeidere. Og teknologinæringslivet styrer mot et underskudd på 40 000 hoder innen 2030. Men teknologifeltet skiller seg ut på et sentralt punkt: teknologi vil være en sentral del av løsningen på alle de store samfunnskrisene vi står i: klima, energi, bærekraft, sikkerhet og sosial endring.
Norge skal gjennom store omstillinger i tiden som kommer. Vi skal ut av en fossildrevet økonomi, og gjennom en global samfunnstransformasjon der særlig den digitale utviklingen – og vår håndtering av den - vil være avgjørende. Men overgangen til et klima- og miljømessig bærekraftig samfunn må også være sosialt bærekraftig. Den kan ikke resultere i økt ulikhet eller mer utenforskap. Derfor må vi finne en løsning på denne krisen.
Inkludering som bredt samfunnsoppdrag
Store samfunnsutfordringer krever politisk nytenkning. I regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er det etablert to helt nye samfunnsoppdrag. Ett av disse skal sørge for å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. Den økte interessen for målrettede samfunnsoppdrag (i EU kalt missions) bygger på en erkjennelse av at store, overgripende og komplekse samfunnsutfordringer krever ny politikk og nye løsninger. Hele økosystemet må mobiliseres i møte med den komplekse samfunnsutfordringen ungt utenforskap er. Det er ikke bare statlige aktører som må med, men også kommunene, privat sektor og ikke minst frivillig sektor.
Forskningsinstituttene tok tidlig initiativ til og har vært pådrivere for dette samfunnsoppdraget. De representerer sterke fagmiljøer som kan gi svar på hva som påvirker risiko for utenforskap. På hvilken kompetanse som kreves for å ta del i samfunnsendringer. Om hvilke virkemidler som bidrar til å fremme inkludering – for hvem og på hvilken måte. Innsatsen må være kunnskapsbasert.
Abelia står klare til å bidra med bredden av våre medlemmer, i tillegg til forskningsmiljøer som kan fremskaffe og spre kunnskapen som trengs: Utviklere av programvare og teknologiske løsninger som kan inkludere flere. Ideelle og frivillige organisasjoner med aktiviteter og tilbud nær folks hverdag. Fagskoler og friskoler som hver dag forbereder barn og unge på arbeids- og samfunnslivet. Og sist men ikke minst: Som store arbeidsgivere.
IKT, forskning og frivillighet vil bidra
NAV har beregnet at rundt 100 000 av dem som står utenfor arbeidslivet kan arbeide. Det er et viktig mål å sørge for å introdusere disse til meningsfull sysselsetting og verdiskaping. Vi vet at IT-kompetansen blant en del av disse, er høy. Derfor kan IT-sektoren spille en særlig viktig rolle. Ved Get Academy i Larvik kan alle, uten erfaring med koding og uten fullført videregående opplæring, få grunnleggende programmeringskompetanse på bare 20 uker, og deretter søke seg til ett års praksis i bedrift som gir grunnlag for videre arbeidsliv. Dette er et eksempel vi trenger flere av.
På Sotra finner vi den ideelle, sosiale entreprenøren PitStop. De jobber med skolemestring, livsmestring og jobbmestring – hele bredden, altså. Gjennom arbeidstrening og aktiviteter, kurs og samtaler ruster de unge som opplever utenforskap til å håndtere både liv og arbeidsliv. Avtaler med ulike lokale bedrifter gjør at mange får den inkluderingen de trenger. Og fra Sotra har PitStop nå vokst til både Bergen, Oslo og Kristiansand.
Et mangfold av teknologiselskaper leverer løsninger som bidrar til å inkludere flere. No Isolation leverer skoleroboten som sørger for at barn med sykdom eller andre utfordringer ikke går glipp av skole eller samtaler med medelever, men kan følge skole og friminutt fra sykeseng og hjem. Programvareutviklerne Friskus og Nyby leverer løsninger for å koble kommuner, frivillige og innbyggere, hver på sine måter og med ulike målgrupper, med mål om mer aktivitet, mindre utenforskap og mer effektiv ressursbruk.
Løsninger finnes i fellesskap
Nå er bestillingen sendt fra Stortinget, og samfunnsoppdraget skal rigges. I denne fasen er hele poenget at alle gode krefter skal med. Myndighetene må legge til rette for dialog ikke bare med forskningsmiljøene som har en særlig viktig rolle i en langtidsplan for forskning, men også med arbeidsgivere, teknologinæringslivet, frivillig sektor og andre som kan bidra. Sammen kan vi både finne ut hvordan flere som i dag står utenfor, kan få en inngang til arbeidslivet og delta i samfunnet – og spre kunnskap om løsningene.