Kristin Halvorsen (Cicero) sammen på scenen med klima og miljøminister Espen Barth Eide under FFAs Årskonferanse 2023.
– Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.
Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse. Alt som kunne krype og gå i Forskningsverdenen var til stede, instituttledere, byråkrater og forskere. Temaet var "Kunnskap mot kriser – forskningsinstituttene som problemløsere". Barth Eide var en av tre statsråder som deltok i programmet. Da inkluderer vi raust tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i denne buketten.
Klimakrisen
En dialog mellom Halvorsen og Barth Eide var første post på programmet.
Cicero-direktør Halvorsen var rask til å spørre: Instituttene har evnen til å kaste seg raskt rundt: – Hva trenger du av oss?
– Hvordan kunne vi vaksinere store deler av verdens befolkning et år etter pandemien? Det var fordi noen hadde forsket en god stund. Mange av våre meldinger er en invitasjon til mer forskning – Klimatilpasningsmeldingen som kommer før sommeren – er et eksempel, svarte Barth Eide.
– De som har makt nå på 2020-tallet har et stort ansvar. Man må tørre å si at store deler av livene våre blir annerledes. Her er det mye både for teknologer, samfunnsvitere og humaniora å ta tak i. Mye må velges bort, og det vil bli forandringer i livene til folk, mente Barth Eide.
NILUs John Rune Nilsen lurte på om vi var godt nok rustet for samarbeid for den ukjente krisen. På det svarte Barth Eide:
– Jeg vil ikke si ja. Noe av det lureste vi kan gjøre er å øve slik Forsvaret gjør. Det man øver på er aldri det som kommer, men det er læring i det likevel. Vi kan jo gå igjennom ferske erfaringer – for eksempel pandemihåndteringen. Erfaringen derfra er at politikk funker faktisk, og at et tillitsbasert samfunn er viktig for å få befolkningen til å tilpasse seg.
Uforutsigbarhet er den nye normalen
– Beredskap må bygges i en normalsituasjon. Etablerte rutiner men også tillit til myndighetene og til forskning er helt avgjørende i en akutt krise. Når det gjelder forskningen kan instituttene bidra mer. Under pandemien opplevde vi at kunnskapsbehovet var stort, sa Lars Holden, som er styreleder i FFA.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe var inne på samme spor.
– Sikkerhetspolitikken er tilbake og trumfer det meste vi holder på med. Konsekvensene er enorme. Det endrer rammevilkårene for forskere. Våre forskningsmiljøer har en svært viktig rolle i kriser. Både i de sakte og i de akutte krisene, sa Borten Moe.
– Instituttsektoren har en unik mulighet til å føle pulsen på det som skjer. De har en uhyre viktig rolle i forskningssystemet vårt. I krevende tider kan det å prioritere forskning i bedriftene komme i annen rekke. Men forskning og utvikling er en lønnsom investering for bedriftene. Derfor spør jeg meg: Hvorfor investeres det ikke mer? Fortrenger staten andre finansieringskilder? spurte ministeren uten å svare direkte på det spørsmålet.