La oss bli Europas beste på digital hjemmeoppfølging

Nyhet

Publisert

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen, Tarje Bjrgum fra Abelia, generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen, Lars Christian Dahle (Dignio), Lena Nymo Helli (NorwayHealth Tech) og Arild Kristiansen (Norway Smart Care Cluster).

Pasientene vil ha det, og løsningene er ferdig testet ut. Likevel går overgangen til digital hjemmeoppfølging trått. Nå tar en bred allianse til orde for at regjeringen må legge mer penger på bordet for å få opp farten.

Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Abelia, KS, Sykepleierforbundet, Kreftforeningen og helseteknologiselskapet Dignio står samlet bak den klare meldingen: Det må flere insentiver på bordet for at digital hjemmeoppfølging skal gå raskere. Lena Nymo Helli, administrerende direktør i Norway Health Tech, sier at de alle er enige om at regjeringen somler.
 
– Vi har et helsevesen under press, med eldrebølge, høyere hyppighet av kroniske sykdommer og mangel på helsepersonell. Vi må arbeide smartere, og omstillingen må skje raskere. Digital hjemmeoppfølging er utprøvd med gode resultater for både pasienter og tjenesten. Nå må helseministeren kjenne sin besøkelsestid og utnytte momentet som er i befolkningen etter pandemien. 
 
Det er villigheten til å ta i bruk digitale løsninger hun sikter til - både hos pasienter og i tjenesten. 
 
– Under pandemien økte antallet videokonsultasjoner drastisk. Pasientene har etterspurt dette i årevis, men det var først når helsetjenesten ikke hadde noe valg at videokonsultasjon kom på plass. Vi kan hvis vi vil og i alle fall hvis vi må. Og det må vi, sier Lena Nymo Helli i Norway Health Tech. 
 
Rammebetingelsene er for dårlige
Etter åtte år med utprøving kom evalueringen fra Helsedirektoratet, med følgende anbefaling til kommunene: Kommunene bør tilby digital hjemmeoppfølging til alvorlig kronisk syke pasienter.16 millioner er lagt på bordet med plan om å få fart på spredningen i hele landet. “Ikke nok”, sier Tarje Bjørgum i Abelia. 
 
– Det holder ikke med støtte til prosjektledere, da frykter vi en ny pilotsyke. Det som må på plass er økonomisk støtte til drift, refusjonsordninger ved måloppnåelse og DRG-koder som treffer denne typen oppfølging. Det må lønne seg å spre dette for kommuner, sykehus og for fastleger. For kommunene er dette en investering de vil se effekten av senere i form av flere eldre som kan bo lenger hjemme – denne investeringen må være et spleiselag med staten! 
 
Han peker også på at Norge har en unik mulighet til å bygge en næring som også kan lykkes internasjonalt .
 
– Å satse på helsenæringen i Norge er også å legge til rette for sterke hjemmemarkeder hvor slik teknologi tas på alvor og tilbys brukerne slik at de kan bevise livets rett. 
 
Det haster
I dag mangler det 6600 årsverk med spesialsykepleiere og sykepleiere i den norske helse- og omsorgstjenesten. Beregninger gjort av SSB viser at hvis vi ikke gjør store endringer i hvordan vi leverer helsetjenester, vil mangelen øke til 28 000 sykepleierårsverk i 2035. Samtidig ser vi at 20 prosent av sykepleiere slutter etter under 10 år i yrket. Og gjennomsnittlig pensjonsalder for en sykepleier er under 58 år. Gjennom digital hjemmeoppfølging og annen helseteknologi kan sykepleierkapasitet frigjøres. I tillegg vil yrket kunne bli mindre belastende, og også mer spennende og utfordrende å stå i.  
 
Leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdotter Larsen kjenner kommunehelsetjenesten bedre enn de fleste. Hun mener at sykepleierne er klare. 
 
– Mange vil trenge et kompetanseløft, men dette er ikke et fundamentalt skifte i arbeidsoppgaver. Digital hjemmeoppfølging handler ikke om mindre sykepleie, men er en annen form for sykepleie hvor den faglige kompetansen og det kliniske skjønnet fortsatt er essensielt. 
 
Pasientene ønsker digital hjemmeoppfølging
En av pasientorganisasjonene som har tatt sterkest til orde for digital hjemmeoppfølging er Kreftforeningen. Selv er de partner i et forskningsprosjekt med helseteknologiselskapet Dignio, UiO og UNN hvor digitale poliklinikker tilbyr digital hjemmeoppfølging til en rekke pasientgrupper. 
 
– Digital hjemmeoppfølging handler ikke om kald teknologi men faktisk en tettere oppfølging enn i dag som både bidrar til kontroll og mestring hos pasienten. Det gir en mer treffsikker helseoppfølging hvor både pasient og helsepersonell er informert. Digital hjemmeoppfølging setter pasienten mer i førersete på egen behandling, og det er på tide, sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross.
 
Dignio har levert digital hjemmeoppfølging i nærmere ti år og er helt klar på hva som skal til for å få til spredning raskt. 
 
– Vi må satse på omstillingen i helsevesenet slik vi satser på “det grønne skiftet”. Det betyr målrettede finansieringsordninger og høyere krav til både kommuner og sykehus som leverer helsetjenester. Dette er “vinn-vinn-vinn”. Bedre helse for pasienter, et mer bærekraftig helsevesen og en helsetechindustri som kan gi nye arbeidsplasser og økte eksportinntekter.
 
Opprop:
Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Abelia, KS, Sykepleierforbundet og Dignio etterlyser mer fart i omstillingen av helsetjenesten til å ta i bruk hjemmeoppfølging. De har formulert følgende visjon:
 
Norge skal bli et internasjonalt anerkjent foregangsland for utvikling og bruk av ny helse- og velferdsteknologi. For å få til dette, trenger vi gode rammebetingelser for utvikling og innovasjon i tjenestene, god samhandling mellom aktørene, og god kunnskap og kompetanse omkring bruk av teknologiske verktøy. Dette vil tjene pasientene, det vil tjene de ansatte i tjenestene, og det vil tjene samfunnsøkonomien. Regjeringen har fortjenestefullt uttrykt helse- og velferdsteknologi som viktige satsingsområder i Hurdalsplattformen.