Nils-Ola Widme, Næringspolitisk direktør i Abelia.
Når kunnskap tar over for fabrikker og naturressurser som viktigste produksjonsmiddel, og arbeidsgiverne deler bedriftens verdiskapning gjennom høy lønn til ansatte, skulle man tro at SVs og norsk venstresides drømmesamfunn var nær.
Medarbeidereide bedrifter er svært mye vanligere i rådgiver- og utviklerbransjen enn i det øvrige næringslivet. Agens og Vivende er to eksempler på dette. Innen rådgivning og tech har vi den høyeste verdiskapningen per ansatt i norsk næringsliv, etter oljen. Her får vi derfor også de høyeste lønningene.
Disse næringene rammes likevel hardest av regjeringens forslag til ny «kakseskatt» – fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000. Bedrifter i sektorer der man lykkes med å holde lønningene nede, eller holde arbeidstageren ansatt i et annet land, går fri. Gründere i samme næringer rammes fra før av formuesskatt på aksjeverdier i selskaper som ikke har penger eller lønnsomhet til å dekke utbytte til skattebetalingen.
Insentivene for norske kunnskapsbedrifter er tydelige: Norge underinvesterer i kompetanse, og gjør den kompetansen vi har dyrere å ansette. Regjeringen setter dermed bremsene på for den endringen av norsk økonomi som SV beskriver i sitt program for en grønnere og mer rettferdig norsk økonomi.
Abelia har noen oppfordringer til SV på vei inn i budsjettforhandlingene. Vil man omfordele fra ‘kakser’ til ‘vanlige folk’, så må man skattlegge inntekten til dem som tjener godt, ikke kostnaden for dem som skaper kunnskapsbedrifter. Vil man skattlegge formuende kapitaleiere gjennom å verdsette investeringer i småbedrifter høyere enn før, så aksepterer man at politikken vil strupe kapitaltilgangen for nye næringer i Norge.
Abelia erkjenner at dagens regjering og SV ønsker å beskatte bedrifter, eiere og høytlønnede hardere enn vi skulle ønske oss. Det kan gjøres på ulike måter. Vi anbefaler at særlig SV nå reflekterer over hvordan skattepolitikken påvirker behovet for å omstille norsk økonomi.
Vi anbefaler at SV bidrar til å finne en måte å unngå å formuesbeskatte gründere som ennå ikke er blitt rike annet enn på papirverdier. Denne formen for formuesskatt er ikke skattlegging av kapitalister. Det er skattlegging av innovatører. Det er noe av det siste Norge trenger nå.