Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia. Foto: © Ilja C. Hendel
Øystein Eriksen Søreide reagerer på økt elavgift og manglende satsing på norske datasentre. Dette er sentre som bidrar til viktige funksjoner i samfunnet som helse, politi, handel, industri og transport, samtidig som det kan skape vekst for Norge. Da er det synd at de må lide fordi regjeringen ikke liker kryptoutvinning.
Innlegget har stått på trykk i Finansavisen.
Flere stortingspolitikere har gjort det til sin hobby å kritisere kryptoutvinning for «sløsing» med strøm. Iveren etter å finne tiltak som svekker denne virksomheten har vært stor. Dessverre har kreativiteten i lovarbeidet vært lavere enn i medieutspillene. Resultatet har vært tomme ord eller tiltak som rammer andre deler av næringslivet. Nå vil regjeringen skrote sin egen datasentersatsing – for å få has på en mikroindustri.
Ved lanseringen av statsbudsjettet kunne vi lese at regjeringen vil avvikle redusert sats på elavgift for datasentre. Hvorfor? For å unngå at norsk strøm brukes på kryptoutvinning. Ordningen har vært utsatt for usikkerhet tidligere, da man i statsbudsjettet 2019 ville skille mellom vanlige datasentre og dem som driver med utvinning av kryptovaluta.
Stabile rammevilkår veier tungt for konkurranseevnen til datasenternæringen i Norge, som for resten av næringslivet. Det gir forutsigbarhet for investeringer. Regjeringens reverseringsforslag skaper usikkerhet. Datasentrene driver samfunnskritiske og virksomhetskritiske systemer og løsninger for sine kunder. Det er viktig, ikke minst i urolige tider.
Etter at krigen i Ukraina startet, har vi sett en økning i digitale angrep i hele Europa, mot både privat og offentlig sektor. Etter all sannsynlighet har vi også sett sabotasje på infrastruktur som ligger i internasjonalt farvann. Med en slik sikkerhetssituasjon er det viktigere enn noen gang at vi i Norge har en robust og sikker digital infrastruktur, inkludert dataprosesserings- og lagringskapasitet på egen jord.
Både offentlig og privat sektor er helt avhengige av tjenester som leveres i norske datasentre i dag. Derfor har også regjeringen nylig foreslått økte sikkerhetskrav til næringen. Det er bra. Samtidig er det viktig at Norge også fremover er et attraktivt land for bygging av flere datasentre, og investeringer i næringen. Dette foreslår nå regjeringen å svekke fordi den ikke liker kryptoutvinning.
Norsk IT-sektor er i sterk vekst. Den omsatte for over 347 milliarder i 2021 og skapte verdier for oppunder 200 milliarder. Sektoren sysselsetter drøyt 106.000 personer i nær 11.000 bedrifter landet rundt. Denne næringen er bygget i skyen – i datasentre. Datasentre som næring skaper flere arbeidsplasser pr. megawatt enn flere av satsingsområdene regjeringen har lansert innenfor tradisjonell kraftkrevende industri. Datasentre skaper positive ringvirkninger også i andre deler av næringslivet.
Enhjørningene Oda, Cognite, Gelato, Dune Analytics, Remarkable og AutoStore har til felles at de alle er avhengige av en godt utbygd datainfrastruktur for at deres produkter og tjenester i det hele tatt skal kunne eksistere. Det er dette vi mener med muliggjørende teknologi. Datasentrene muliggjør fantastiske nyvinninger som skal sikre grønne arbeidsplasser og verdiskapning nå og i fremtiden.
Under pandemien ble vi godt kjent med digitale møter. Videokonferanseteknologi som Microsoft Teams var avgjørende for at vi effektivt klarte å omstille oss til en ny hverdag med hjemmekontor. Dette illustrerer samtidig hvordan datasentre bidrar til en bærekraftig omstilling av samfunnet. Tiden da vi fløy fra Oslo til Bergen for å delta på korte møter er over.
I rapporten «Ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle datasenteretableringer i Norge» (KMD 2021) går det frem at norske datasentre kan skape hele 24.900 jobber fram mot 2030.
Datasenterindustrien representerer en vekstmulighet for Norge. Rapporten viser videre at samfunnsbidraget i verdiskaping, jobber og skatt i 2030 kan bety 20-30 milliarder ekstra kroner til staten. Det er betydelig mer enn de knappe 100 millionene regjeringen håper å hente inn ved å øke elavgiften for næringen. Datasenterindustrien er uansett helt nødvendig om vi skal lykkes med å omstille Norge fra et petroleumsbasert til et digitalt, bærekraftig kunnskapssamfunn.
Datakapasiteten i et datasenter brukes til et bredt spekter av ulike tjenester. Mange viktige funksjoner i samfunnet, som helse, politi, handel, industri og transport, hviler på tjenester som blir levert av datasentre. Det er en udelt styrke for vår digitale robusthet og beredskap at vi har kapasiteter for databehandling og lagring på norsk jord. Datasentrene skal fungere 24 timer i døgnet, 365 dager i året, år etter år uten å stoppe. Etablering av et datasenter er en langsiktig beslutning. Et stabilt samfunn, med en stabil politisk situasjon og et forutsigbar skatte- og avgiftsregime er helt avgjørende nøkkelforhold.
Dette står nå i fare, fordi noen ikke liker krypto.