– Et krafttak for IKT-kompetanse i Norge

Publisert

Nedenfra og opp: Jo Eikeland Roald (Abelia), Line Gaare Paulsen (IKT Norge) Rasmus Eiternes Guldvik (Tekna), Elin Mathisen (Abelia), Marianne Bevum (NITO), Annita Fjuk (Digital Norway), Heidi Amalie Bang (Negotia), Mali Hole Skogen (IKT Norge) Robert Nyheim-Jomisko (NITO).

Tilbake i januar 2021 slo en gruppe norske interesseorganisasjoner innen tech-sektoren alarm om det økende kompetansegapet innen IKT. Nå samles "IKT-kameratene" igjen for å sette ny fart og retning på dette viktige feltet.

Omstendighetene for møtet er kanskje ikke like trivelige som bildet og navnet på gruppen tilsier. For snart to år etter at Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet la frem rapporten om Norges behov for IKT-kompetanse i dag og fremover, er kompetansegapet innen IKT i Norge fortsatt stort og økende.

 

Skuffende statsbudsjett

Norge vil mangle 40 000 IT-hoder innen 2030, og for å dekke inn behovet vil det kreves bred og slagkraftig innsats fra både næringsliv, akademia, politikken og fra arbeidstakerne selv. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 derimot, kuttes antall studieplasser og ordninger som kan stimulere til mer etter- og videreutdanning. Initiativ for livslang læring glimrer med sitt fravær.

 

Det grønne og digitale skiftet krever kompetanse

– Teknologinæringslivet er det vi skal leve av gjennom og etter det grønne og digitale skiftet vi skal gjennom. Norsk tech vokser friskt av seg selv både i omsetning og sysselsetting, men hindres av begrenset tilfang på kompetanse, sier Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia.

 

IKT-kameratene samlet

I et forsøk på å minske det stadig økende kompetansegapet, har nå IKT-kameratene funnet tilbake.

– Nå har vi bestemt oss for å samle venner og samarbeidspartnere som deler vår sterke interesse for et krafttak for IKT-kompetanse i Norge, sier Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia.

IKT-interesseorganisasjonene vil nå jobbe sammen i en felles front for at regjeringen skal prioritere finansiering og infrastruktur for å fylle veksten i sysselsetting.