Norge, i likhet med våre viktigste handelspartnere, står fortsatt i en økonomisk hverdag preget av usikkerhet og omstilling. Etter to år med svak vekst, blant annet som følge av pandemi-ettervirkninger, høy inflasjon og geopolitiske spenninger, ser 2025 ut til å markere et forsiktig vendepunkt. Ifølge tall fra SSB vokste fastlands-BNP med 1,0 % i første kvartal, et resultat som i stor grad skyldtes midlertidige forhold som høy vannkraftproduksjon og bilsalg før avgiftsøkninger. Like fullt er NHOs anslag for året som helhet optimistiske – med forventet fastlandsvekst på 1,7 % – støttet av økende kjøpekraft, høy offentlig pengebruk og fortsatt solide oljeinvesteringer.
Internasjonalt preges utviklingen av tiltagende geopolitiske og handelspolitiske spenninger. Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus har ført til en proteksjonistisk vending i amerikansk handelspolitikk. Den såkalte «Liberation Day»-pakken har økt tollsatsene på varer fra blant annet Norge, EU og Kina. Tollsatsene har ført til lavere global vekst, økt usikkerhet og svekkede eksportutsikter for norsk næringsliv – spesielt for sjømat, metall og industrivarer. Selv om Norge bare sender om lag 8 % av fastlandseksporten til USA, kan konsekvensene trolig bli bredere, gjennom reduserte investeringer og lavere global etterspørsel.
Dette medfører et mer krevende landskap for norsk næringsliv. Usikkerhet rundt markedsadgang og verdikjeder utfordrer eksisterende forretningsmodeller, og tvinger mange virksomheter til å vurdere nye produksjonsformer, lokaliseringsstrategier og forsyningslinjer. Selv om det på kort sikt kan gi høyere kostnader og svekket innovasjonstakt, kan det på lengre sikt åpne for regional vekst, økt selvforsyning og nye forretningsmuligheter. I denne overgangen vil rådgivernæringen spille en avgjørende rolle i å hjelpe bedrifter med å tilpasse seg og utvikle strategier for bærekraft, effektivisering og konkurransekraft.
Samtidig er det fortsatt stor vekstpotensiale i teknologinæringen. Det forventes at etterspørselen etter varer og tjenestene som tilbys av teknologinæringene vil øke framover. Både som følge av store digitaliseringstrender knyttet til kunstig intelligens og databehandling mer generelt, men også av økt etterspørsel etter implementering av teknologi for å effektivisere drift som følge av økte kostnader.
Den grønne og digitale omstillingen er fortsatt en viktig drivkraft for fremtidig vekst i teknologinæringen. Bedrifter og myndigheter investerer i større utstrekning i bærekraftige løsninger som reduserer karbonavtrykket, effektiviserer ressursbruk og fremmer fornybar energi. Behovet for teknolog knyttet til smarte energisystemer, karbonfangst og energilagring forventes å øke.
Etterspørselen drives også av et økende behov for bedre cybersikkerhet. Sikkerhetstruslene blir stadig mer sofistikerte. Teknologinæringene spiller en avgjørende rolle i å tilby løsninger som beskytter mot datainnbrudd, sikrer sensitiv informasjon og bygger tillit mellom virksomheter og deres kunder.
Svak produktivitetsutvikling kombinert med en aldrende befolkning i mange europeiske land har ledet til avtakende økonomisk utvikling. Dette gjør behovet for utvikling og implementering av ny teknologi svært viktig, særlig for en liten åpen økonomi som Norge.