Kjersti Strømme, kommunikasjonsleder i Sigma2 sammen med superdatamaskinen Olivia. Foto: Sigma2. Illustrasjoner: Abelia/Racecar
60 meter under bakken og 700 meter inn i en tidligere olivingruve står Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin. Sammen bygger Sigma2 og Lefdal Mine Datacenters digital infrastruktur som skal gi Norge regnekraft, kontroll over egne data og kapasitet til å utvikle ny teknologi.
Blant fjord og fjell på Vestlandet, nærmere bestemt Stad kommune, skjuler det seg noe langt inne i fjellet. Det høres nesten ut som begynnelsen på en norsk eventyrfortelling.
Og på sett og vis er det det.
For langt under bakken og inn i et fjell står nemlig Olivia. Der det tidligere ble hentet mineraler ut av fjellet, finnes det i dag en helt annen type ressurs: norsk regnekraft.
En superdatamaskin er mange svært kraftige datamaskiner koblet sammen slik at de kan arbeide med den samme oppgaven samtidig.
Olivia har 64 512 prosessorkjerner og, etter en utvidelse i 2026, 448 GPU-er (en spesialisert brikke som er designet for å behandle store mengder data samtidig). Det siste er spesielt viktig for kunstig intelligens og andre beregningstunge oppgaver.
Det gir en kapasitet som egentlig er vanskelig å forestille seg. Oppgaver som ville tatt veldig lang tid på en vanlig datamaskin, kan nå fordeles mellom tusenvis av prosessorer som arbeider samtidig.
Det er dette som er regnekraft: evnen til å gjøre enorme beregninger raskt. Og behovet for regnekraft vokser fort.
Værvarsling, klimamodeller, energiforskning, helseberedskap og kunstig intelligens bygger alle på muligheten til å analysere enorme datamengder. Norske forskere har brukt tungregning til simulering og analyse siden 1980-tallet. Nå har kunstig intelligens gjort den samme infrastrukturen enda mer strategisk.
Olivia inne hos Lefal Mine Data Center. Foto: Sigma2
Når kunstig intelligens, forskning og stadig flere samfunnskritiske tjenester og funksjoner krever enorme mengder regnekraft, oppstår det også et politisk og strategisk spørsmål: Hvor avhengige ønsker vi egentlig å være av andre land og kommersielle aktører for å kunne regne på våre egne problemer?
Norge kommer verken til å kunne, eller burde, gjøre alt alene. Norske forskere får allerede tilgang til ytterligere kapasitet gjennom europeiske samarbeid som LUMI i Finland. Men Kjersti Strømme, kommunikasjonsleder i Sigma2, mener det er avgjørende at Norge også har en nasjonal grunnkapasitet.
– Digital suverenitet handler om at Norge selv har kontroll over de dataene og den teknologien samfunnet bygger på. Da behøver vi tilgang på vår egen regnekraft og datalagring, underlagt norske regler, sier hun.
Det er kanskje den viktigste delen av historien om Olivia. For dypt inne i fjellet står ikke bare en veldig, veldig stor datamaskin. Her finnes også en del av Norges evne til å forske, utvikle ny teknologi, analysere, håndtere kriser og løse problemer på helt egne premisser.
Alle disse beregningene både bruker og skaper enorme mengder med data. Og denne dataen må også lagres et sted, sikres og kunne brukes igjen.
Derfor henger regnekraft og datalagring tett sammen. Sigma2 bygger og driver den nasjonale infrastrukturen for begge deler, sammen med norske universitetsmiljøer. Men den infrastrukturen må ha et hjem.
I 2021 inngikk Sigma2 en langsiktig avtale med Lefdal Mine Datacenters (LMD). Først flyttet den nasjonale infrastrukturen for forskningsdata, NIRD, inn. Deretter kom Olivia. Langt inne i fjellet får infrastrukturen fysisk beskyttelse, tilgang til fornybar energi og plass til å vokse over tid.
Det gjør den gamle gruven til noe langt mer enn et spektakulært sted å plassere en datamaskin. Den har blitt en del av Norges digitale grunnmur.
Sammen er Sigma2, Olivia og Lefdal Mine Datacenters med på å bygge den digitale infrastrukturen Norge vil trenge mer av i årene som kommer. Det utgjør et Norge å regne med.
