Foto: Kristine Røri.
Norske kommuner og forskningsinstitusjoner har utviklet såkalte tettstedspakker, som et verktøy for å skape bedre samarbeid og mer bærekraftige lokalmiljøer.
Hva har Bø stasjons nye tilbud om utleie av elbil og elsykkel til felles med parken som plutselig dukket opp midt i Sortland sentrum i fjor sommer?
Begge er eksempler på hvordan kommune, næringsliv, statlige etater og innbyggerne selv kan samarbeide for å skape mer attraktive, inkluderende og bærekraftige tettsteder.
Oppskriften på effektiv organisering er nå å finne i Norges aller første «tettstedspakke».
Dette er bygde-Norges svar på storbypakkene.
Pakkene er et spleiselag mellom stat, kommune og bompenger for å finansiere veibygging, kollektivtilbud og gang- og sykkelvei.
Svar på storbypakkene
Historiene fra Bø og Sortland er gode eksempler på oppskrifter skapt i tråd med prinsippene i en helt ny kokebok for distrikts-Norge: Tettstedspakken.
Bak nyvinningen står en rekke norske kommuner og forskningsinstitusjoner.
– En tettstedspakke er et verktøy for utviklingsarbeid som kan bidra til mer attraktive, inkluderende og klimavennlige tettsteder. Det er en versjon av storbypakkene tilpasset tettstedenes behov, hvor også sosial bærekraft er trukket inn som et mål. Vekst og utvikling handler ikke bare om økonomi, men også om å tilrettelegge for trivsel, folkehelse og sosialt samspill, sier Marianne Knapskog, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og ansvarlig for forskningen bak tettstedspakken. Arbeidet har vært støttet av Oslofjordfondet.
Har andre utfordringer enn byene
Ifølge Knapskog skiller tettstedspakken seg fra en storbypakke på et helt vesentlig område.
– Den setter ikke bare opp mål for samfunnsutviklingen. Den har også konkrete forslag til hvordan kommuneadministrasjon, politisk nivå, innbyggerne i kommunen, næringslivet og statlige aktører kan organisere seg og samarbeide for å nå felles mål, sier hun.
Mens store byer strever med trafikkork, svevestøv og mangel på areal til byutvikling, har tettsteder flest litt andre utfordringer.
Det kan for eksempel være en utfordring at bebyggelsen «siger utover» fordi det er så mye plass å ta av. Da kan det bli vanskelig å legge til rette for å gå og sykle.
Mange tettsteder har dessuten sterk kultur for bilkjøring og et for dårlig befolkningsgrunnlag for god kollektivtransport. Tilgangen på statlige midler er liten og det finnes ingen bompenger som kan finansiere kollektivløsninger og gang- og sykkelstier, sier Knapskog.
Samarbeid er viktig når ressursene er små
For mange tettsteder er det også en utfordring at de administrative ressursene er begrensede.
Det har antagelig kultur- og idrettskonsulent Flø kjent på kroppen, i likhet med kommuneansatte fra Hol, Sortland og Stryn, som også har deltatt i forskningsprosjektet.
– Når ressursene er små, blir det desto viktigere å samordne dem og å trekke flere aktører inn i arbeidet med tettstedsutvikling. En kommunal plan forplikter bare kommunen, men en tettstedspakke kan trekke inn flere aktører som har innflytelse på utviklingen av et tettsted, sier Flø.
Forslag til tettstedsutvikling
Flø trekker frem konkrete lærdommer om prosjektorganisering som de kanskje aller viktigste resultatene fra forskningsprosjektet.
– For det første må utviklingsprosjekter bæres av mer enn én person. For det andre kan de med fordel plasseres rett under rådmannen, for da har du både nødvendig politisk forankring og mulighet til å holde tempo i arbeidet, sier han.
Knapskog anbefaler at arbeid med tettstedsutvikling organiseres i en styringsgruppe og en arbeidsgruppe.
– Styringsgruppen setter retning for utviklingsarbeidet og bør gis myndighet som gjør at det ikke er nødvendig å hele tiden ta opp småting med den politiske ledelsen i kommunen. Arbeidsgruppen har ansvar for å få ting til å skje, sier hun.
Mange bruker bilen som «håndveske»
Før forskerne selv kunne bidra til å få ting til å skje, trengte de informasjon om muligheter, utfordringer og ikke minst ønsker hos dem som bodde i kommunene som deltok i prosjektet.
– Det var en utfordring for oss at det manglet samordnet informasjon. Vi måtte samle inn og systematisere informasjon om transport og trafikk, kommunedata om arealbruk og sentrumsavgrensing, bakgrunnsdata fra Statistisk sentralbyrå og mye annet, sier Knapskog.
Ved hjelp av en spørreundersøkelse fant de ut hvordan sortlendinger, bøheringer, stryninger og andre brukte bilen og hvilken oppfatning de hadde av sentrum i tettstedet sitt.
At bilen er viktig for mange, kom kanskje ikke som noen stor overraskelse. I Sortland ble det sagt at folk bruker bilen som håndveske. Det samme gjelder Bø i Telemark. Folk parkerer flere ganger i løpet av ett besøk i sentrum og bruker bilen mellom Bø-senteret, Vinmonopolet og apoteket. Et slikt kjøremønster er verken miljøvennlig eller særlig helsebringende, sier Flø.
Fjerne parkeringsplasser og ruste opp sentrum
For å komme «veskekjøringen» til livs, fins det flere muligheter. For eksempel å fjerne eller flytte parkeringsplasser.
– Det er sjelden populært, men vi telte parkeringsplasser og kan trygt slå fast at det går an å fjerne en del av dem uten at det blir vanskelig å parkere i sentrum. I alle fall så lenge folk nøyer seg med å parkere én gang i løpet av et besøk, sier Knapskog.
En annen løsning er å gjøre sentrumskjernen så attraktiv at folk selv velger å la bilen stå og heller spankulerer rundt i sentrum til fots.
– Spørreundersøkelsen viste tydelig at folk hadde en positiv opplevelse av sentrum, men at det gjerne kunne bli enda mer attraktivt. For eksempel med parker og grønne lunger. Det er lett å tenke at man ikke trenger parker der det er så mye natur likevel, men parker har jo en annen funksjon. I parken går du for å møte folk, sier Flø.
Trenger statlige midler
– En tettstedspakke kan være en veldig god katalysator for den typen samarbeid vi har sett både i Bø og i Sortland. Den legger til rette for at ulike aktører kan organisere seg effektivt for å oppnå felles mål, sier Knapskog.
Hun understreker samtidig behovet for statlige midler som kan stimulere kommunene til å sette i gang med denne typen utviklingsarbeid.
Storbypakkene kommer med statlig milliardstøtte. Foreløpig er det magert med midler til rådighet i distriktene.
I dag har tettstedene for liten tilgang til offentlige midler, både til planlegging og til gjennomføring av tiltak som er viktige for god stedsutvikling, sier hun.
Tettstedspakker
