Forskningspolitisk talsperson Marianne Aasen (Ap) kritiserer Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdannelse i DN 2. februar. Planen har mangler, men den setter en tydelig retning og er ambisiøs på norsk forsknings vegne.
Norge står foran store utfordringer, og langtidsplanen slår fast at vi ikke kan være best på alt, men kan være best på noe. Den er også forpliktende, både ved å slå tydelig fast at norsk forskningsinnsats skal økes til tre prosent av bnp, og gjennom å peke ut områder som hav, klima, fornyelse av offentlig sektor, et innovativt næringsliv og muliggjørende teknologier som satsingsområder.
Vi deler Aasens vurdering om at planen ikke i samme grad er tydelig innen høyere utdannelse, men langtidsplanen er et godt utgangspunkt for et helt nødvendig løft for den anvendte forskningen. I statsbudsjettet har Regjeringen fulgt opp med stimuleringsmidler i EUforskningen, mens langtidsplanen slår fast at det skal komme flere næringsPhDer og bygges to store forskningsbygg i Oslo og Trondheim. Planens svakhet er at den ikke er konkret nok. Abelia har særlig etterlyst forpliktende satsinger innenfor de tematiske retningene, særlig er det nødvendig for «muliggjørende teknologier». Behandlingen i Kirke, utdannings og forskningskomiteen synliggjør at det også på Stortinget er usikkerhet om hvordan dette skal skje. Vi mener Regjeringen bør skjele til 21 strategiene som er gjennomført på andre områder, for eksempel HelseOmsorg21. Det er ikke plandokumentet i seg selv, men hvordan den blir fulgt opp som blir avgjørende. Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.
Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 10. februar