Kartlegger havnespy med miljø-DNA

Foto: Rudolf Svensen CC BY 4.0.

En vannprøve er nok til å avsløre om den uønskede fremmedarten havnespy har etablert seg i et havneområde.

Dette er utviklet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra miljødirektoratet

Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet verden over. Havnespy (Didemnum vexillum), også kjent som japansk sjøpunger en av verstingene. Arten sprer seg raskt, og danner hurtigvoksende kolonier som kveler alt liv på havbunnen der den etablerer seg. I 2020 ble havnespy oppdaget for første gang i Norge, i Engøysundet i Stavanger. Siden er den også påvist i Haugesund, utenfor Bergen og i Egersund.  

Vannprøver i hver havn

Skipstrafikk er en viktig spredningsvei for marine fremmede arter, og båthavner med mye internasjonal trafikk er spesielt utsatt. 

– Når havnespy først har etablert seg i et område er den umulig å bli kvitt, derfor er det svært viktig å begrense videre spredning. Det forutsetter at vi vet hvor arten allerede finnes, sier Frode Fossøy, genetiker og seniorforsker i NINA.

Like før jul samlet ansatte ved NINA inn over 100 vannprøver fra de største havnene mellom Stavanger og Bergen for å lete etter havnespy på oppdrag fa Miljødirektoratet. Prøvetakingen ble utført i løpet av fem dager som en rask respons-analyse. Prøvene ble deretter analysert på NINAs genetikklab i Trondheim.

– Vi fikk utslag på samtlige lokaliteter der havnespy allerede var påvist tidligere. Det viser at miljø-DNA er en god metode for å kartlegge utbredelse og overvåke spredning av havnespy, sier Fossøy.

I tillegg til de kjente forekomstene påviste DNA-analysene havnespy på tre steder i Brandangersundet i Gulen kommune. Disse prøvene hadde relativt lave DNA-konsentrasjoner. Det kan tyde på en nylig etablering av arten i området.

Havnespy er tidligere ikke påvist så langt nord i Norge. Men funnet representerer også den nordligste lokaliteten i NINAs undersøkelse. Forskerne kan derfor ikke si noe om utbredelsen til havnespy ut ifra dette studiet, men anbefaler at undersøkelsen blir videreført med prøvetaking fra Sognefjorden og nordover for en fullstendig, nasjonal kartlegging av havnespy.

Som å finne nåla i høystakken

Dette er første gang miljø-DNA brukes til å kartlegge havnespy i Norge. Og til tross for at funnene i seg selv er nedslående, gir resultatene grunn til optimisme.

– Norskekysten er lang. Miljø-DNA er en kostnadseffektiv og treffsikker metode som gjør det mulig å finne nåla i høystakken med forholdsvis liten innsats. Tidlig oppdagelse av fremmede arter er en forutsetning for å kunne sette inn riktige tiltak, sier Fossøy. 

Kartlegging ved hjelp av miljø-DNA er både enklere, raskere og billigere enn andre metoder. Positive funn kan deretter følges opp av tradisjonelle feltmetoder for å se på utbredelsen og størrelsen på koloniene.