Et av de mest populære virkemidlene for norske kunnskaps- og teknologibedrifter, nemlig SkatteFUNN-ordningen skal pusses på av Finansdepartementet. Så langt ser det ut til at de sikrer effekten til ordningen som ga IKT-bedrifter 1,44 milliarder i skattefradrag bare i 2018. Men, det hjelper fint lite når hundrevis av norske virksomheter kan falle utenfor.
Innlegget er tidligere publisert i Finansavisen
La meg forklare.
Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. Men, på grunn av EU-lovgivning står mange hundre bedrifter i fare for å miste denne muligheten.
Ikke verneverdig
Fradragsordningen SkatteFUNN er en enkel og effektiv ordning for de som driver forsknings- og utviklingsarbeid og er utviklet på bedriftenes premisser. Men, la meg være helt tydelig: Den bør på ingen måte fredes i sin nåværende form, selv om ordningen i seg selv bør forbli. Jeg her helt enig med Samfunnsøkonomisk Analyse og Finansdepartementet om at den kan og bør forbedres.
For selskapene som nyter godt av ordningen er det viktig at den er enkel og ubyråkratisk. Det krever en kjent balansekunst: nemlig å kombinere tillit og kontroll. Finansdepartementet legger opp til å styrke det sistnevnte med krav til signatur og timelister. Med et stadig mer høyteknologisk norsk næringsliv, bør det la seg gjøre relativt smertefritt. Tillit krever blant annet rettferdig bruk av midlene, og her ligger en fallgruve for SkatteFUNN.
Da ordningen ble opprettet, var formålet blant annet å bidra til at selv små- og mellomstore bedrifter kan drive forskning og utvikling. Det kan fort være fare for at det er de største bedriftene som stikker av med mesteparten av fordelene SkatteFUNN-ordningen gir, om ikke kravet om utgifter til utvikling av varer, tjenester og prosesser for å oppnå skattefradrag holdes lavt nok.
Kriserammede virksomheter
SkatteFUNN ble introdusert i 2002, har for lengst passert konfirmasjonsalder og er moden for endringer, derav høringsrunden Finansdepartementet har satt i gang. Men, det kanskje mest prekære med ordningen ser ut til å ha havnet i denne gjennomgangens blindsone.
EU-lovgivning forbyr støtteordninger som nettopp SkatteFUNN til virksomheter i økonomiske vanskeligheter. Det er fort gjort å avfeie det som formalia, men det er noe som kan ramme så mange som 750 bedrifter.
Mange forskningstunge bedrifter kan være uten inntekt i flere år mens de utvikler nye produkter og tjenester, og nye digitale forretningsmodeller havner gjerne i denne kategorien i den kritiske skaleringsfasen. SkatteFUNN er en viktig del av verktøykassen som gjør at disse bedriftene overlever. Myndighetene bør ta disse signalene på alvor, og sikre at SkatteFUNN fortsatt kan hjelpe de innovative virksomhetene som trenger det.