Kritisk mangel på IKT-kompetanse

Lise Lyngsnes Randeberg, John-Arne Røttingen og Helge Leiro Baastad skriver i Aftenposten 25. juni at næringslivet trenger flere med doktorgrad innen IKT hvis digitalisering skal bli et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Les også: Kun 498 nye IKT-studieplasser

Dette er Abelia helt enig i. I 2014 fikk regjeringen en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse som viser at vi styrer mot en massiv kompetansemangel. I "beste" fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030.

I år kom NIFU med en rapport som viser at hele fire av ti IKT-sikkerhetsjobber kommer til å stå ubesatte i 2030. Konsernsjef Rune Bjerke i DNB og andre toppledere i norske bedrifter har konkludert med at det allerede i dag ikke er nok IKT-kompetanse i markedet til å dekke deres behov.

Les også: Sluttpakker er ut

Tre ting må gjøres:

• For det første trenger vi flere IKT-studieplasser. Tall fra Samordna opptak viser at søkningen til IKT-fag er rekordhøy, men opptrappingen av antall studieplasser går for sakte.
• For det andre trenger vi en ordning der bedrifter oppmuntres til å investere i kompetansen til de ansatte. Norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter som har utfordringer med å finansiere videreutdanning.
• For det tredje må vi styrke den digitale kompetansen i grunnutdanningen i andre høyskole- og universitetsfag. Utvikling av nye arbeidsprosesser, kundegrensesnitt og forretningsmodeller skjer i møtene mellom teknologien og andre fag og sektorer.

Doktorgradskandidater i næringslivet og IKT-forskning er viktig. Men skal vi lykkes i spissen, må vi styrke bredden. Ingen blir doktorgradskandidat uten å ha betydelig kompetanse fra før.