Fra arkiv til innovasjon

Publisert

#205

Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, og administrerende direktør Øystein E. Søreide. (Foto: Abelia).

De færreste får blodet til å bruse av tanken på arkivering, men dette kan være en av de mest innovasjonsfremmende oppgavene du gjør. Arkivering går fra å være en øvelse for de med silkehansker og lupe, til de med datavalideringsverktøy og energidrikk.

Innlegget er tidligere publisert av Digi.no.

Arkivering, en oppgave oftest integrert i saksbehandling, har potensiale til å være en avgjørende oppgave for innovasjon i offentlig sektor, nye jobber i privat sektor og mer etterrettelighet i offentlig tjenesteyting og myndighetsutøvelse.

Vi er for lengst forbi stadiet hvor vi prøvde å finne ut om kunstig intelligens var en hype eller en trend – en distinksjon som fort blir avgjørende for forretningsutvikling og tjenesteinnovasjon. I vårt arbeid med å øke innovasjonstakten i Norge hører vi ofte fra medlemsbedriftene våre i teknologinæringene at alle vil ha AI, men få vet hva som skal til. Svaret de gir til kundene blir gjerne; uten data ingen AI.

Tempoet i utviklingen av nye muliggjørende teknologier og gigantenes kamp om å levere den råeste teknologien til flest mulig, har gjort at stadig mer avansert teknologi blir nærmest drag-and-dropøvelser. Det fordrer likevel at vi forstår teknologiens kjerne, og kan fremskaffe de ingredienser som må til for at vi skal kunne dra nytte av mulighetene.

En rapport som NHO og Abelia fikk utarbeidet av Menon Economics viser at dagens verdiskaping på data i Norge er 150 milliarder kroner og 100 000 arbeidsplasser. Med et forsiktig anslag kan dette dobles innen 2030. Verdiene som Norge er så avhengig av å bygge kommer ikke av seg selv. Det fordrer en aktiv tilnærming til innsamling, strukturering og deling av data fra offentlig sektor. Arkiver har en vesentlig rolle i dette.

Arkivet er selve inngangsporten til bygging av datasett i det offentlige. Uten denne øvelsen vil vi sitte igjen med langt mindre data, og mindre kunnskap om samfunnet og viktige funksjoner for oss alle. Kunnskap blant annet om arbeidsprosesser, utfall av saksbehandling, informasjon fra befolkning og næringsliv og mye, mye mer. Kombinert med kunnskap og gode innovasjonsprosesser er dette gull for vår evne til å levere stadig bedre offentlig tjenesteyting til lavere kostnad og med bedre brukerretting og kontrollmulighet. 

Arkivering kan fort stå igjen som selve kjernen i hvordan vi kan høste verdi av data og skape nye arbeidsplasser i tiden fremover.

At Arkivverket er i full gang med et Stimulab-prosjekt, støttet av DOGA og Digitaliseringsdirektoratet, for å identifisere og ta tak i, utfordringer og muligheter innen digital arkivering er derfor svært velkomment. Vi har dyktige leverandører innen sak- arkiv i Norge, og vi har en offentlig sektor som har kommet langt i digitaliseringsarbeidet. 

Dersom markedet på sikt kan stimuleres av enda bedre og mer innovative samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, kan det by på spennende teknologi og gode eksportmuligheter på eget område. I tillegg, dersom det legges vekt på å tilrettelegge dataen for deling i egnet format og god kvalitet, kan det i tillegg skape produktivitetsvekst, nye arbeidsplasser og verdiskaping på helt andre områder. 

Data skal ikke bare arkiveres og hvis helt nødvendig deles. Data bør deles, og må tas i bruk i det daglige arbeidet. Dataene bør blant annet bli brukt til etterkontroll av saksbehandling innad i virksomheten, åpnes for samfunnets ettergåelse av det offentlige apparatet (eks. presse, interesseorganisasjoner og befolkning), til å forstå forbedringsmuligheter i saksgangen, til å identifisere og bygge automatiseringsmuligheter eller andre innovative forbedringsmuligheter, for å nevne noe. Det skjer ikke av seg selv, men med en delingskultur fra statsråd til arkivar er det mulig.