Kjetil Thorvik Brun, leder teknologi og digitalisering.
Fintech er en av de viktigste katalysatorene for omstillingen av norsk næringsliv og offentlig sektor. Derfor er konkurranseevnen til norsk fintech av nasjonal betydning.
Det står ikke på innsatsen
En fersk rapport om Fintech i Europarangerer de 15 mest verdifulle fintech-selskapene i vår verdensdel. Storbritannia er på en klar førsteplass, med 10 av plassene på lista. Sverige har 2, Nederland, Irland, Tyskland og Sveits 1. Norge har ingen, viser en fersk fintech landskapsrapport.
I den nasjonale konkurransen "Årets gründere" er 32 fintech-selskaper med i kampen om tittelen. Disse hentet inn 276 millioner kroner i finansiering i 2018.
Trondheimsbaserte Signicat er blant dem og omsetter alene for 180 millioner korner, med kontorer i Norge, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, og Portugal. Det bør kvalifisere til Norges fintech-landslag.
Selv om det finnes flere etablerte aktører er norsk fintech relativt ung, og det er et stort behov for å skalere oppover. Hvis vi unnlater å gjøre det, vil vi ikke bare gå glipp potensialet i en viktig fremvoksende bransje. Det vil ha stor negativ effekt på tradisjonell bank- og finansnæring.
Tupper tradisjonell næring i leggen - og de liker det
Flere etablerte næringer og selskaper har for lengst latt seg disrupte. En av de som har blitt tvunget til det er nettopp bank- og finansnæringen. Finansnæringen i Norge har vært tidlig ute med å innføre ny teknologi og næringen har i dag nesten bare digitale kunder.
Den tradisjonelle finansnæringen er nå en blanding av finans og teknologi. Finansnæringen er blant de mest produktive i landet, med en merkbar produktivitetsøkning de siste årene.
Den etablerte bank- og finansnæringen har lang erfaring med å bli tuppet i leggen av nye fintech aktører. Fintech er et godt eksempel på at nye forretningsmodeller eller digitalisering ikke tar livet av den tradisjonellnæringen, men derimot gjør den etablerte næringen bedre. Samtidig som fintech er en av de viktigste katalysatorene for omstillingen av norsk næringsliv og offentlig forvaltning, utvikles heller ikke fintech sektoren isolert.
Tid for klæboklyv
Abelia måler hvert år Norges innsats på områder som er viktig for omstilling, og viser hvor forberedt Norge er på fremtiden uten én dominerende råvare.
Og Norge har økt innovasjonstakten gjennom oljekrisen, grunnlaget for omstilling er forbedret.
Norge ligger på topp i digital bruk i befolkningen, men omfanget av den norske IKT-sektoren og nivået på IT-relatert forskning og utvikling gjør at mange land likevel gjør det bedre dette feltet.
Vi scorer godt på bredde i utdannelsen, men dårlig på spisskompetanse – spesielt innen IKT. Vi er med andre ord jevnt over godt skolert, men trenger langt flere eksperter.
Videre går offentlige investeringer i forskning og utvikling (FoU) går ned, sammenlignet med andre land. Norge har satt i gang en rekke tiltak innen digitalisering, og det skal regjeringen ha skryt for. Men andre land satser mer enn oss, og det er det som må være målestokk.
Et av resultatene er at norsk fintech pr nå ikke er kvalifisert for VM. Vi har et sterkt landslag, men vi må bli bedre. Vi kan og bør ta dem igjen, men det krever noen skikkelige klæboklyv i næringen og i politikken. Dette er viktig for fintech næringen, finansnæringen – men også for omstillingen av Norge.
Dette innlegget er tidligere publissert i Finansavisen