Digital evolusjon

Teknologisk utvikling krever og muliggjør innovasjon på alle samfunnsområder. Dette skaper et nytt fundament for oppgaveløsning og verdiskaping.

Utviklingen har foregått over flere tiår, men det var først i 2016 at digitaliseringen tok skrittet lengst frem på scenekanten i den norske debatten. I media ble antall artikler om "digitalisering" doblet fra året før, mens regjeringen endelig kom med Digital Agenda og flere nasjonale teknologiske strategier. Fallende oljepriser og økende arbeidsledighet skapte dessuten et behov for å spørre etter nye vekstnæringer. Kunnskap og teknologi har vært et refreng i de fleste svarene.

Det har blitt pratet og diskutert mye, men neste år må det skje mer. Internasjonale teknologiske rangeringer plasserer Norge som en potensiell ledestjerne, men det er ingen automatikk i at tilgang på ny teknologi gir innovasjon, økt produktivitet eller bedre tjenester. Det kreves mer av både virksomheter og politiske beslutningstakere: Modige beslutninger.

Abelia lanserte i høst et omstillingsbarometer som viser at nordmenn ligger i verdenstoppen på grunnkompetanse og bruk av teknologi. Vår kyndighet som privatpersoner står imidlertid i kontrast til teknologibruk i næringslivet og særlig i offentlig sektor, der Norge faller på internasjonale målinger. Produktivitetskommisjonen ga tidligere i år «marsjordre» om digitalisering i offentlig sektor, men det går langsomt. I tillegg evner vi i for liten grad å utvikle nye norske vekstbedrifter, og sliter med å komme over middelmådighetskanten innen forskning og innovasjon.

"It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent. It is the one that is the most adaptable to change".
Charles Darwin

En undersøkelse fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) viser at datadrevne selskaper er fem prosent mer produktive og seks prosent mer lønnsomme enn konvensjonelt drevne selskaper. Sensorer og kabler gir muligheter, men det er digitaliseringens endring av selve forretningsmodellen som er det viktigste. I dag kan bedrifter skaffe seg informasjon om hver enkelt kunde i sanntid. Kombinasjonen av kunstig intelligens og stordata gir fremtidige muligheter for produksjon, kundenærhet og skreddersøm som vi bare ser konturene av i dag.

Det norske næringslivet griper etter disse digitale mulighetene, og i 2016 har vi sett flere initiativer som kan få store positive ringvirkninger. Telenor har satset på kunstig intelligens i samarbeid med NTNU, SINTEF og StartUpLab, og har også lansert initiativ på "Internet of Things". Vi har også sett gründeroppropet og etableringen av Digital Norway - Toppindustrisenteret. Viljen til satsing og endring er stor, men næringslivet kan ikke klare dette alene.

Den nasjonale agendaen for digitalt entreprenørskap må bygges rundt tre K'er: Kompetanse, kapital og kunder.

I undersøkelsen "Cracking The Code" påpeker McKinsey at mangel på IKT-kompetanse er det største hinderet for digitalisering. Det er dårlig nytt for Norge. Allerede i 2014 viste Damvad og Samfunnsøkonomisk Analyse at Norge styrer mot en kritisk kompetansemangel hvor – i "beste" fall – hver fjerde IKT-stilling vil stå ubesatt i 2030.

Regjeringen har levert noen flere studieplasser, men vi er ikke i nærheten av å utdanne de IKT-spesialistene vi har behov for. Samtidig må vi styrke breddekompetansen: Lærere og sykepleiere må også kunne sin teknologi, vi trenger etter- og videreutdanne, og vi trenger en tidlig start der "kidsa lærer å kode". ICILS-undersøkelsen viser at 25 prosent av norske 15-åringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter.

I Norge har vi et skattesystem som gjør det langt mer attraktivt å investere i eiendom enn i næringslivet. Det harmonerer dårlig med Norges behov for nye næringer, eksportinntekter og arbeidsplasser. Abelia og Norsk Venturekapitalforening (NVCA) har derfor lansert et forslag til skatteincentiver for investeringer i unge vekstselskaper. Det kan sikre verdifull egenkapital.

I tillegg til å bygge opp under næringslivets digitale entreprenørskap med virkemidler som adresserer de reelle utfordringene, kan det offentlige være de nye selskapenes første – og avgjørende – kunde. Ved å legge vekt på innovasjon og næringsutvikling i offentlige anskaffelser kan myndighetene bidra til å løfte gode ideer til bærekraftige vekstnæringer.

I den digitale evolusjonen er det ikke lenger den største og sterkeste som vil seire. I vår tid er endringsvillighet og teknologisk tilpasningsdyktighet enda viktigere. 50 års oljehistorie har vist at vi har endringsevne og gode forutsetninger for å lykkes. 2016 har gitt grunnlag for digital optimisme. 2017 må bli året vi kobler delene sammen og transformerer gode intensjoner til et velfungerende økosystem for innovasjon.

(Kommentaren er tidligere publisert i Telenors utgivelse "Status Teknologi-Norge")