Datajakt
Jakten er allerede i gang. I en rapport utarbeidet av Menon Economics på vegne av Abelia og NHO, kartlegges verdiskapingspotensialet for Norge knyttet til data som en ressurs. Rapporten viser at norsk dataøkonomi allerede gir en årlig verdiskaping på 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100.000 arbeidsplasser. Det er mer enn tilsvarende tall for maritim næring, ifølge rapporten fra Menon. Det er en talende sammenligning for et land omtalt som en maritim stormakt.
Om jakten fortsetter, kan dataøkonomien dekke store deler av inntektsbehovet fremtids-Norge har. Menons analyser viser at dataøkonomien dobles, og kan gi 300 milliarder i verdier årlig innen tiåret er omme, dersom vi spiller kortene riktig.
Penger investert, penger spart og penger tjent.
Vi må gjøre de rette investeringene. I datatilfellet, handler det om investeringer i kompetanse og infrastruktur.
Sammenlignet med en rekke andre OECD-land, scorer Norge lavt på investeringer i IKT. Målt i andel av BNP, ligger vi på 25. plass med kun 1,8 prosent av BNP, ifølge OECD Digital Economy Outlook 2017. Dette til tross for at de kommersielle investeringene i ekomnettet alene står for over 12 mrd årlig.
Potensialet i dataøkonomien bremses av at bedrifter, spesielt små og mellomstore, underinvesterer i infrastruktur og kompetanse til å hente ut verdien i data. Dette skyldes dels bedriftenes manglende evne til å se dataens relevans og potensial for egen virksomhet, og dels manglende mulighet til å finansiere mer datadrevne systemer. Insentiver for å utvikle og ta i bruk ny teknologi, slik som fradragsordningen Skattefunn, gir et mer lønnsomt og effektivt næringsliv.
For at både offentlig og privat sektor skal kunne utnytte det fulle potensialet av data forutsetter det tilgang på riktig kompetanse. En undersøkelse blant Abelias medlemsbedrifter viser imidlertid at 59 % av virksomhetene mangler IT-kompetanse.
Dataanalyse og it-sikkerhet blir de områdene det er mest behov for framover. Annenhver teknologi- og kunnskapsbedrift vil ha behov for mer kompetanse innen dataanalyse i tiden som kommer. Abelias omstillingsbarometer bekrefter denne trenden, og viser at vi faller på spisskompetanse innen teknologi og digitalisering sammenlignet med andre land. Det har vi ikke tid eller råd til.
Norge trenger nye inntekter og kostnadskutt, helst i går. Det krever at vi investerer der vi kan forvente avkastning, og mens verdien av oljevirksomheten er nedadgående, er dataøkonomien i kraftig vekst.
Verdien av data kan deles i tre.
Den første verdien ligger i datanæringen. Det vil si arbeidsplasser i næringslivet som benytter data som hovedressurs i sin verdiskaping, og samfunnets inntekter fra denne verdiskapingen.
Den andre verdien handler om produktivitetsveksten som bruken av ressursen data gir i resten av offentlig og privat sektor, og de økonomiske verdiene dette genererer i form av økt BNP.
Den tredje verdien er velferdsøkningen som bruken av ressursen data. Her snakker vi om bedre offentlige tjenester eller reduserte offentlige utgifter, bedre helse, færre ulykker, reduserte køer, reduserte klima- og miljøproblemer og mange andre samfunnsøkonomiske effekter.
Verdien av data blir ikke realisert av seg selv, men med digital infrastruktur og kompetanse på toppnivå. Det krever en ambisiøs satsing fra både det offentlige og fra bedriftene. Mye ligger til rette for en datadrevet vekst. Med stortingsmelding om dataøkonomi og innovasjon på trappene, og en økning i kommersiell bruk av data blir 2020 et avgjørende år. Tiden vil vise om det blir fulltreffer eller skivebom.
