Leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia Eline Oftedal knytter stor spenning til et gründervennlig statsbudsjett for 2020. Foto: Abelia/Ilja Hendel.
På mandag skal nesten 1 400 milliarder kroner fordeles når Siv Jensen legger fram sitt forslag til statsbudsjett. Dette har stor effekt for gründere og vekstselskaper i Norge, både på kort og lang sikt.
Denne saken er skrevet av Eline Oftedal, opprinnelig publisert på Shifter.no.
Statsbudsjettet har også enda bredere betydning. Norge trenger å fase inn nye næringer raskt, ettersom olje og gass vil gi lavere inntekter i framtiden. Det er ikke det eneste behovet Norge har for endring. Norge og verden trenger et miljøvennlig næringsliv og et næringsliv som bidrar til å løse klimakrisen.
Nye bedrifter og nye næringsområder er svaret. Gründere og vekstselskaper en del av løsningen.
I dag finnes det godt over 140 ordninger som skal legge til rette for utvikling av bedrifter, produkter, prosesser, organisering og markeder. I fjor gikk omtrent 23 milliarder til det næringsrettede virkemiddelapparatet, virkemiddeljungelen om du vil.
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva er de største forvalterne av disse midlene, med ordninger som presåkorn, katapulter og sektorvirkemidler er en del av virkemiddelapparatet. Statsbudsjettet på mandag bør ikke bare inneholde nok til å opprettholde disse ordningene, men flere av dem fortjener å styrkes.
For å si det enkelt skal disse milliardene bidra til at gründere og etablert næringsliv skal skape framtidens næringsliv, arbeidsplasser og løsninger på de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor.
Et budsjett som tar utfordringene på alvor
For de fleste er det faktisk ikke alltid like viktig hvor midlene kommer fra – men at det er midler tilgjengelig i de fasene i bedriftsutviklingen hvor det er vanskelig å hente innvesteringer i markedet. Nettopp derfor er det så mye spenning knyttet til mandagen.
Jeg forventer å se et statsbudsjett som tar behovet for omstilling på største alvor, et statsbudsjett som tar klimakrisen på alvor. Jeg ønsker at det satses på de som skal bidra til å løse begge disse utfordringene; de nye selskapene, nye næringene og de nye løsningene.
Forventer reelle virkemidler for oppstart og vekst.
Tilbakemeldingen fra selskaper jeg snakker med som er i oppstart og i vekst er at kapital og kompetanse er der de viktigste faktorene for å lykkes.
Derfor vil jeg være spesielt opptatt av det som har konkret har betydning for nettopp tilgang på kapital og tilgang på kompetanse når jeg leser forslaget til statsbudsjett på mandag. I tillegg vil er det verdt å rette et blikk på budsjettposter som omhandler markedsadgang; både offentlige anskaffelser og hvordan staten kan tilrettelegge bedre for å hjelpe norske gründere i det internasjonale markedet.
For det første er det viktig at regjeringen innretter opsjonsbeskatningen slik at den er et reelt virkemiddel. Et virkemiddel for å trekke til seg kompetanse når lønnsmidler ikke strekker til. Slik opsjonsbeskatningen er i dag, er den ikke konkurransedyktig sammenlignet med andre land som konkurrerer om samme kompetanse.
Abelia har bedt regjeringen endre opsjonsbeskatningen slik at den ikke beskattes som inntekt. Det utløser en høy skatt hos den som sitter med opsjonene og arbeidsgiveravgift hos oppstartsbedriften.
For det andre bør det komme en økning i Presåkornfond fra 50 til 100 millioner. Det er viktig av en enkel grunn; det virker. Mange av de etablerte gründerselskapene har kommet dit de er i dag nettopp fordi det finnes en presåkorn-ordning.
For det tredje trengs det skatteintensiver for de som investerer i nye selskap og nye løsninger. Regjeringen sier selv i sin plattform at "Skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser". Det høres ut som en veldig god ide, og jeg håper det blir mer lønnsomt å investere i nye innovative selskaper enn i ny hytte.