Utviklingsmidler løfter fagskolene

– Dette er en avgjørende forutsetning for at høyere yrkesfaglig utdanning skal levere samfunnsoppdraget ved å hele tiden være faglig oppdatert i henhold til arbeids- og næringslivets kompetansebehov, sier styreleder i Forum for Fagskoler, Knut Erik Beyer-Arnesen som er godt fornøyd med at flere av medlemmene har fått midler.

Les også: Kunnskapsdepartementet deler ut 35 millioner i utviklingsmidler til fagskolesektoren

– Midlene gir også et viktig bidrag for at fagskolene kan tilby god pedagogisk kvalitet og levere tilpassede utdanningstilbud som kan kombineres med jobb og familie, sier han.

Viktig rolle i omstillingen

Det ligger i fagskolenes samfunnsoppdrag at utdanningene skal utvikles i nært samarbeid med arbeids- og næringslivet og at studentene skal kunne gå ut i jobb fra dag en etter endt utdanning. Dette sikrer en utdanning som er i tråd med arbeidslivets kompetansebehov, og er godt egnet både som grunnutdanning og videreutdanning.

Fagskoleutdanning er nå definert som høyere yrkesfaglig utdanning av Stortinget, og har alle forutsetning til å spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv og regjeringens varslede kompetansereform.

Les også: Disse fagskolene har fått tilskudd

Folkeuniversitetet: Fleksible tilbud gjennom strategisk samarbeid med kommunene

– Fagskolene har en unik mulighet til å tilføre viktig, relevant og yrkesrettet kompetanse til ansatte med yrkesfaglig utdanning eller arbeidserfaring innen helse og omsorg. For å muliggjøre dette er det behov for fleksible utdanningstilbud tilrettelagt for personer som er i full jobb, sier Beyer-Arnesen.

Folkeuniversitetet Øst skal utvikle en metode for strategiske samarbeid med kommunene. Forankring på ledernivå, økt kjennskap til utdanningstilbudene og utvikling av fleksible læringsmetoder for økt gjennomføring er hovedområdene i prosjektet. Prosjektet går over en to-årsperiode.

– Midlene gjør det mulig for oss å få et enda tettere samarbeid med flere kommuner, og samtidig legge til rette for kvalitative gode og fleksible undervisningsmetoder, sier leder av Helsefagskolen i Folkeuniversitetet, Heidi Munthe-Kaas.

Noroff School of Technology and Digital Media: Utvikle virtuelle laber og laber for å lage prototyper

Virtuell lab: Med fokus på praktisk opplæring ser Noroff et behov for et virtuelt laboratoriemiljø. Virtuelle laboratoriemiljøer blir implementert av utdannelsesleverandører globalt, og det endrer måten studentene blir undervist på.

– Å ha et virtuelt laboratorium vil gi lærerne mulighet til å lære mer praktisk i klasserommet, med alle elevene å følge sammen samtidig, innenfor samme virtuelle miljø. Dette ville være tilfelle for både campus-studenter og online-studenter. Alle studentene vil ha tilgang til Virtual Lab, sier viserektor for Noroff School of Technology og Digital Media Olav Slettahjell.

Prototyping lab: Det eksisterer svært få muligheter i Norge for fagskolestudenter å få tilgang til moderne og avanserte 3D-printere med ulike kvaliteter og produksjons metoder. Med manglende fasiliteter og kunnskap innen fagfeltet i Norge, vil kompetansen i næringen svekkes noe som vil være en trussel for Norsk industri sin konkurranseevne globalt.

– Noroff ønsker å ligge i front av denne utviklingen og sikre at personer har den nødvendige kunnskapen og fasiliteter egnet for ferdighetstrening for produksjon av morgendagens oppfinnelser og innovasjoner. Vi ønsker derfor at både virksomheter, våre studenter og andre interessenter skal kunne benytte maskinene i denne laben til utdanning og kommersielle behov, avslutter Slettahjell.

AOF Haugaland gir et pedagogisk løft til sine lærere og utviklet et nytt studium

Fagskolen AOF Haugaland har fått tilskudd til to utviklingsprosjekter. Det ene prosjektet innebærer en pilotgjennomføring på utdanningsprogrammet «Pedagogikk for undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen», 15 + 15 studiepoeng, deltid.

– Studieprogrammet er utviklet og leveres av OsloMet - storbyuniversitetet. Målgruppen er lærere i fagskolen som ikke har pedagogisk utdanning. Mange av våre fagskolelærere arbeider til daglig i yrkesfeltet og har en deltidsstilling i fagskolen. Prosjektet har som mål å øke den pedagogiske kompetansen hos undervisningspersonell ved fagskolen AOF Haugaland, samt å kvalifisere og rekrutter nye lærere, sier daglig leder Sigmund Fosse.

Det andre prosjektet er utvikling av et nytt fagskolestudium innen kontinuerlige forbedringsprosesser – lean.

– Prosjektets mål er å få utviklet et attraktivt fagskoletilbud som arbeidslivet lokalt og regionalt har behov for, og som aktuelle faglærte arbeidstakere vil anse som en naturlig videreutdanning. Vi erfarer at dette er et fagområde i rivende utvikling som er like aktuelt i både offentlig og privat sektor, sier Fosse.

Fagskolen Kristiania: Faglig utviklings- og vekststrategi og pedagogisk kompetanseutvikling

Fagskolen Kristiania har fått tilskudd til to utviklingsprosjekter. Det ene prosjektet skal bidra til utvikling av nye fagområder og studier, utvikling av nettbasert undervisning samt fusjon med Norges Yrkesakademi.

– Dette er i tråd med politiske føringer og arbeidsmarkedets behov og styrets utviklings- og vekststrategi. Det andre prosjektet vil gå til opplæring og pedagogisk kompetanseutvikling av faglige i bruk av digitale verktøy, samt utvikling av et nettbasert pedagogisk kurs for fagskolelærere, sier rektor for Fagskolen Kristiania, Annelise Kiønig.

– Vi setter stor pris på at Kunnskapsdepartementet har tildelt disse midlene. Fagskolen Kristiania er nå inne i en fusjonsprosess med Norges Yrkesakademi, og sammen vil vi bli en større og sterkere fagskole med et bredt tilbud til studentene. Disse midlene gjør at vi kan intensivere satsningen innen flere områder som; utvikling av nye studietilbud, øke fokuset på utvikling av nettbaserte studier, samt systematisere satsningen på pedagogisk utvikling, avslutter Kiønig.