Kobler fagskoleutdanning og kompetansereform

I statsminister Erna Solbergs tale for landsmøtet i Høyre lanserte hun to konkrete tiltak i forbindelse med den varslede kompetansereformen: Etablering av mer fleksible videreutdanningstilbud, og satsning på etter- og videreutdanning i form av yrkesfag og fagskoleutdanning.

Behov for kompetansepåfyll

– Hun begrunner det med at digitalisering og teknologiske endringer skaper behov for jevnlige kompetansepåfyll. Samtidig sier hun at tilbudene av etter- og videreutdanning innenfor fag- og yrkesopplæring, fagskoler og deler av universitets- og høyskolesektoren er begrenset, sier Beyer-Arnesen.

Statsministeren sier videre at "bedriftene oppgir at de har særlig behov for yrkesfaglig utdanning og fagskoleutdannede. For personer som arbeider i bransjer med digitalisering og omstilling, vil et nytt fagbrev, etter- og videreutdanning eller en fagskoleutdanning styrke deres muligheter i arbeidsmarkedet."

– Dette plasserer fagskoleutdanningen sentralt som et viktig virkemiddel i den varslede kompetansereformen. Det er vi godt fornøyd med, sier Beyer-Arnesen som ser positivt på at regjeringen ønsker å prøve ut det de kaller bransjeprogram i utvalgte fylker og bransjer.

Spleiselag

Dette skal ifølge statsministeren være spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive etter- og videreutdanningstilbudene, bedriftene investerer egne ressurser først og fremst i form av ansattes arbeidstid og den enkelte ansatte investerer noe av sin fritid.

– I noen bransjer vil det først og fremst være behov for at en større andel av ansatte tar et fagbrev eller et nytt fagbrev. I andre bransjer vil fagarbeidere ha behov for påfyll i form av en modul i et lærefag, fagskoleutdanning eller korte videreutdanningstilbud fra en høyskole, sa Erna Solberg i sin landsmøtetale.

Les mer om de to initiativene her.