ETTERLYSER NYE REGLER: Karl-Christian Agerup Øystein Eriksen Søreide og Alexander Woxen.
En endret opsjonsordning kan over natten bli et virkemiddel for å spare utgifter, unngå permitteringer og sikre langsiktig verdiskaping, mener Karl-Christian Agerup, Øystein Eriksen Søreide og Alexander Woxen.
Innlegget er publisert av E24 og skrevet av Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, Karl-Christian Agerup, CEO Oslotech/Forskningsparken i Oslo og Alexander Woxen, daglig leder i StartupLab.
Norge er i en særstilling i Europa hva gjelder lite konkurransedyktige betingelser for medeierskap for ansatte i startups. I en tid hvor mange startups og scale ups ser seg nødt til å gå til oppsigelser eller permitteringer av nøkkelansatte, kan en effektiv opsjonsordning bidra til å sikre kritisk kompetanse for fremtiden. Dersom kompetente tekniske og kommersielle ressurser i vekstvirksomheter nå velger seg andre og sikrere jobber, mister selskaper verdifull tid og kompetanse som skulle bygget verdier på sikt. Vi har mange eksempler på selskaper der dette skjer - akkurat nå.
Begrensningene i dagens opsjonsordning gjør det uaktuelt for de fleste selskaper å bruke opsjoner som et verktøy for å motivere og insentivere ansatte i selskapene. Til det er usikkerheten om verdien av ansatteopsjoner for stor for den enkelte ansatt og kostnaden for selskapet ved etablere lovlige ordninger for høy. Lettelsene som ble innført i opsjonsbeskatningen i 2018 for å gjøre ordningen konkurransedyktig har så store begrensninger at de er irrelevant for de fleste.
Ved å harmonisere norske opsjonsregler med ledende europeiske land, kan man over natten sørge for at ansatteopsjoner blir et effektivt virkemiddel som selskapene kan bruke for å spare utgifter, unngå permitteringer og sikre langsiktig verdiskaping. Samtidig vil norske selskaper styrke sin konkurranseevne og å tiltrekke seg internasjonal kapital. Norge har sannsynligvis en av de mindre attraktive opsjonsordningene i Europa. Dette påvirker norske bedrifters kapitalattraktivitet negativt.
Siden det først og fremst er begrensningene, og ikke ordningen i seg selv, som er problemet, vil fjerning av disse kunne ha umiddelbar effekt på alle startups og vekstvirksomheter som ønsker å bruke medeierskap til å motivere ansatte til å bli i selskapet gjennom usikre tider.
Prinsippet om rett skatt til rett tid er allerede implementert i endringene som ble innført i 2018. Det vil si at en ansatt ikke skattlegges i det man løser inn opsjonene (aksjeerverv), men snarere på det tidspunktet den reelle verdiskapningen oppstår, ved endelig realisering av aksjene. Dette er et godt prinsipp, men begrensningene som ligger i 2018-endringen for både beløp (opsjonsfordel) og for hvem dette skal gjelde, er som nevnt lite meningsfulle. De gjør at ordningen treffer for smalt, og er lite brukt.
En maksimalgrense på 12 ansatte, balansesum på kr 16 mill, skjerming av fordel på kun kr 500.000 (varslet økt til kr 1.000.000), samt tvangsberegning av skatt innen 5 år, uavhengig av om aksjene er realisert, er alle faktorer som er med på gjøre ordningen irrelevant. Alle disse begrensningene bør fjernes helt.
Verdien på fordelen av opsjoner som blir innløst til aksjer bør beskattes når aksjene selges, hovedsaklig fordi verdien av aksjene på innløsningstidspunktet baseres på et hypotetisk og usikkert utgangspunkt og er langt utenfor den ansattes kontroll. Enhver terskel for hvorvidt man kan utsette skatt ved innløsning eller ikke, medfører risiko for både ansatte og bedrifter at skatt blir utløst på fordeler som aldri blir realisert. Terskelen ødelegger prinsippets intensjon. Fordelen kan kun beregnes når aksjen er realisert/solgt, altså rett skatt til rett tid. Uten unntak.
Konkurransedyktige opsjonsbetingelser for ansatte handler ikke om skattemoral, men det som oppleves som usosial og urettferdig belastning av ansatte - ofte unge. Verdiutviklingen underveis i en bedrifts livsløp er utenfor vanlig ansattes kontroll. Selskapenes verdi reflekterer oftest en fremtidig aspirasjon og realiteten er at de færreste trekker vinnerloddet.
Fjern tersklene og fjern begrensningene slik at vi skaper forutsigbarhet for ansatte og virksomhet. Dette vil være viktige tiltak for å redde en generasjon av startups i Norge samtidig som vi bygger fremtidens bærekraftige vekstvirksomheter med konkurransedyktige betingelser i forhold til resten av Europa.