Tre utfordringer må løses for å få internasjonalt ledende helsenæring

Norge har gode forutsetninger for å utvikle en helsenæring som gir bedre helse for befolkningen, samtidig som det skaper både kunnskapsarbeidsplasser og eksportinntekter.

Det var utgangspunktet da NHO-fellesskapet denne uken samlet 100 bedrifter til et møte om den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen.

Rapporten Helsenæringens verdi som Menon Economics la frem i april viser at helsenæringen i 2015 sysselsatte 74.000 personer som omsatte for 123 milliarder kroner, hvorav 21,5 milliarder gikk til eksport. Næringen er svært forskningsintensiv og utvikler løsninger til et marked som vokser med seks til sju prosent i året.

Stephen McAdam i DNV GL har sagt at selv om Norge er et lite land, har vi likevel klart å fragmentere og komplisere ting unødvendig. Han har et godt poeng.

Et viktig mål med stortingsmeldingen må derfor være å forenkle, samordne og rydde hindre av veien hindre. Det betyr blant annet å legge til rette for et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor.

Det er først og fremst tre utfordringer som må tas tak i.

1. Vi lider av «pilotsyken»

Mange vellykkede pilotprosjekter blir ikke rullet ut i større skala. Det som sparer én kommune for store kostnader, finner ikke veien over grensen til nabokommunen. Samtidig foregår det innovasjon i statlige etater uten at de gode erfaringene kommer andre deler av forvaltningen til gode.

Vi trenger derfor et langt bedre samspill mellom offentlige helsetjenester og næringslivet enn det vi ser i dag. Det må bygges tillit, og offentlige aktører må gis et langt større rom for innovasjon. Her kan innovative offentlige innkjøp og risikoavlastningsordninger være viktige verktøy.

I tillegg er det viktig at offentlig sektor ikke bruker mange ressurser på å utvikle løsninger som allerede er utviklet i privat sektor. I tillegg til at det er sløsing med skattepenger, er det stor risiko for at man låser seg til løsninger som raskt blir utdaterte.

2. Vi mangler kompetent kapital

Menon Economics har dokumentert at mangelen på kompetent kapital er et av de største hindre for vekst i helsenæringen. En viktig oppgave for myndighetene er å legge til rette for tilgang til kapital, slik at gründerbedrifter kan skalere opp og blir større.

Produktutvikling innen helse er kostbart og risikofylt, og kan ikke basere seg på offentlig støtte. Andre land benytter skatteinsentiver for å fremme private investeringer i bioteknologi og medisin. I Norge har vi de siste årene fått ordninger som sikrer risikoavlastning for selskapene i tidlig fase: FORNY, BIA, SkatteFUNN, etableringsstøtte og IFU/OFU-ordninger.

Dette er gode ordninger som bør styrkes og koordineres for å betjene helsenæringen på en god måte.

3. Vi mangler entusiasme for næringslivet

Næringsvirksomhet innen helse møtes ikke alltid med begeistring. Enkelte mener sågar at helse og omsorg må holdes atskilt fra kommersiell virksomhet. Imidlertid bør engasjementet for norsk helsenæring være stort uavhengig av ideologisk ståsted.

Denne næringen kan utvikle bedre offentlige helsetjenester samtidig som den skaffer skatte- og eksportinntekter som finansierer den norske velferden.

På den ene siden er Abelia bekymret for at motstanden mot private aktører kan kvele nødvendige initiativ for bedre helsetjenester. På den andre siden er vi også bekymret for at godviljen blir så stor at den hindrer myndighetene i å anerkjenne og adressere det som hindrer næringsutvikling.

Disse tre utfordringene har to ting felles: For det første trenger de ikke koste det offentlig en ekstra krone. Det er snarere snakk om å bruke de samme pengene på en bedre måte, gjennom å investere dem i tiltak som gir bedre avkastning. For det andre kan utfordringene løses ved et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor.

Da eventyret i olje- og gassnæringen startet på 1960-tallet ble representanter fra næringslivet invitert inn i strategiske diskusjoner med myndighetene om hvordan potensialet kunne realiseres. Det samme bør vi gjøre nå med helsenæringen.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Teknisk Ukeblad)