Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Moment studio.
Norges bank har nettopp valgt å heve renten. NHO og LO er i lønnsforhandlinger. Vi tok en prat med sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, om status på norsk økonomi, lønnsutvikling og Norges konkurranseevne i forkant av Lønnskonferansen 2019
Norsk økonomi er inne i et moderat oppsving, med rundt 2½ prosent vekst i år, og trolig noe mindre enn dette de nærmeste påfølgende årene. Men bildet er blandet. Nå er det økt eksport og økte olje- og bedriftsinvesteringer som drar, mens økt rente og strammere budsjetter peker mot svakere vekst iblant annet boligbygging og offentlig etterspørsel. Arbeidsledigheten avtar, men ganske sakte, og selv om det er økende knapphet på kvalifisert arbeidskraft er det store variasjoner mellom næringer.
Over tid må lønnsveksten i Norge tilpasses de konkurranseutsatte bedriftenes lønnsevne, dvs. det som følger av utviklingen i deres inntekter og øvrige kostnader. Er salgsprisene høye og veksten i produktiviteten god, kan også lønnsveksten være høyere. Og så må lønnsveksten være lavere i mer krevende tider, slik vi tydelig har sett i årene etter oljeprisfallet i 2014-15.
Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) anslår en lønnskostnadsvekst for Norges handelspartnere på 3,5% i år. Dersom norske bedrifter skal bedre sin konkurranseevne, og de ikke kan lene seg på høyere produktivitetsvekst enn konkurrentene eller en svakere krone, er det lønnsdannelsen som må gjøre jobben. Dette var bakgrunnen for at NHOs representantskap vedtok at lønnsveksten bør bli lavere enn hos konkurrentlandene som en av sine retningslinjer for mellomoppgjøret 2019.
NHO har ved inngangen til oppgjøret pekt på at truslene om brexit og en mulig opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina både ser ut til å ha svekket aktivitetsveksten rundt oss, og økt usikkerheten om veien videre. Dette er viktig, siden lavere aktivitet vil påvirke norske bedrifters inntjening og dermed deres lønnsevne.