Verdens beste utdanning - for videre omstilling

Kunnskapsbasert næringsliv står i dag for hver femte arbeidsplass i Norge, og dette antallet må øke for at vi skal bli en kunnskapsøkonomi. Over 80 prosent består av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats.

Barnehage

I den trygge og inspirerende barnehagen legges det første grunnlaget for livslang læring. Samtidig er det en viktig arena der barn møter lek, omsorg og et sosialt fellesskap. Studier viser at barnehager med et godt pedagogisk tilbud også bidrar til å utjevne sosiale forskjeller ved at flere får forutsetninger for å lykkes i senere utdanning og yrkeslivet. Tidlig innsats gir resultater, og er en langt bedre investering enn "reparasjon" senere i livet.

Mye vil være annerledes før dagens barn blir voksne. Vi kan ikke lære dem alt de trenger å vite, men vi kan bidra til at de lærer å lære. På grunn av en renters rente-effekt er tidlig investering i små barns læring det mest effektive virkemiddelet vi har for å gi norske barn likere muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv.

Det er bred faglig enighet om at barnehagen er første steg i utdanningsløpet, og dermed avgjørende for elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er ingen motsetning mellom lek og læring. Vi lærer fra vi er født, og vi lærer mest de seks første årene av livet. Det må stilles tydelige krav til innhold og kvalitet i barnehagene. Nok kompetente ansatte er nøkkelen til en god barnehage. Andelen av barnehagelærere må derfor økes.

Ansatte med god kompetanse er en avgjørende faktor for barnehagenes kvalitet. Kompetanse må være et arbeids¬giver¬ansvar. For å sikre at private barnehageeiere får likeverdig mulighet til å iverksette kompetansetiltak i sine barnehager, i tråd med statlige strategier og føringer, anbefales det at om lag halvparten av midlene til kompetanseheving går til kompetanseheving i de private barnehagene. Det må utvikles en fast ordning der barnehageeiere kan søke finansiering av kompetansetiltak for sine barnehager direkte fra Utdanningsdirektoratet.

Barn som sliter med språket får ofte vansker med å fungere sosialt. Det gjør barnet lite mottakelig for læring. Dette er det spesielt viktig å ta hensyn til med det økende antallet flerkulturelle i norske barnehager. Ettersom vi vet at gode barnehager bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, støtter vi OECDs forslag om at Norge må gjøre mer for å nå ut til sårbare grupper som fortsatt ikke bruker barnehagen.

Det er bra, men også helt nødvendig, at vi har mye og god kunnskap om barnehagen. Det har de siste årene blitt satset betydelig på forskningsmidler til barnehagesektoren. Vi vet fremdeles for lite om innhold og kvalitet i barnehager, og hvilke faktorer som er viktige for barnas trivsel og læring på sikt. Dette må prioriteres.

Det er behov for et mest mulig uavhengig tilsyn av norske barnehager. Dette løses ikke best på kommunalt nivå slik det er i dag. Det er ikke hensiktsmessig at kommunene driver tilsyn av egen og konkurrerende virksomhet. Det må derfor etableres et uavhengig statlig barnehagetilsyn.

Det er nødvendig med en forutsigbar finansieringsordning for private barnehager. Finansieringssystemet for barnehagene sikrer ikke at overføringene kommer barna til gode. Vi trenger et system som belønner kvalitet og utvikling. I dag oppmuntres kommunene til å kutte i barnehagekvalitet fordi manglende kvalitetskrav gjør det mulig, og fordi det er økonomisk effektivt. For hver krone som spares per barn i en kommunal barnehage, spares det samtidig en krone i overføring til et barn i en privat barnehage. Økonomisk effektivitet belønnes fremfor kvalitet i relasjon med barn. Dette er en systemfeil som må rettes på.

Grunnopplæring

Grunnutdanning er det første trinnet i kompetansestigen. Norge må ha gode grunnskoler og gode videregående skoler. Tilbudet må være mangfoldig, og skolene bør utfordre og inspirere hverandre. En målrettet satsing på utvikling av grunnskolen og videregående opplæring er nødvendig.

Norge har et frafall i videregående skole og høyere utdanning på over 40 prosent – noe som er betydelig over snittet for OECD-landene. Skolens viktigste oppgave er å hjelpe de unge med å nå sitt potensial og utstyre elevene med de ferdigheter og den kunnskap som trengs i arbeidslivet. Vi må forberede elevene best mulig slik at de kan takle helt ukjente utfordringer, samt finne svar på spørsmål vi ikke en gang kjenner.

Alle trenger en basis av felles kunnskap og noen grunnleggende ferdigheter, som å kunne lese, regne og uttrykke seg skriftlig og muntlig. Prestasjoner i disse grunnleggende ferdighetene har fått massiv oppmerksomhet i norsk skole de siste årene. Resultatene er ikke slik at kunnskapsnasjonen Norge kan være tilfreds. Det må jobbes systematisk for å heve barnas faglige nivå. Ikke minst gjennom å sette inn innsatsen så tidlig som mulig overfor de som har faglige utfordringer.

For å få flere til å velge teknologi og realfag på høyere nivå må innsatsen starte allerede i grunnskolen. Norske skoleelever må få mulighet til å forstå det digitale samfunnet de skal leve og arbeide i. Det er derfor avgjørende å styrke IKT-kompetansen i alle ledd av det norske utdanningsløpet, med særlig vekt på pedagogisk anvendelse av IKT.

Skolen møter dessverre ikke samfunnets behov for realfag og teknologi¬kompetanse. Endringstakten framover vil øke, men omstillingen i skolen klarer ikke holde tritt. Derfor må vi ha omkringliggende læringsarenaer som kan fylle dette gapet, som for eksempel regionale vitensentre. En dobling av statsstøtten til vitensentrene vil kunne gi fem ganger større effekt.

Læringsteknologi

Det er store og lite brukte muligheter i utvikling av gode metoder og pedagogikk som kan utnytte digitale læremidler og systemer. Her ligger et stort potensial for å løse skolens kanskje største utfordring – nemlig å tilpasse undervisningen til det nivået elevene befinner seg på til enhver tid. Det foregår mye positivt på mange skoler, men erfaringene og metodene må deles med andre skoler på en systematisk måte. De pedagogiske metodene må integreres i den øvrige undervisningen, og lærernes og skoleledernes kompetanse må styrkes.

Det offentlige Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har i dag et tilnærmet monopol på digitale læremidler i videregående skole. Dette stimulerer ikke til utvikling av læremidler av høy kvalitet, med den konsekvens at størstedelen av bransjen for utvikling av digitale læremidler holder seg borte fra det norske skolemarkedet. Det vurderes å innføre et tilsvarende system med et offentlig forlag for grunnskolene. Det vil bare forsterke problemet.

I Danmark har de valgt en annen modell som stimulerer til både utvikling og bruk av digitale læremidler. Der har staten etablert en institusjon hvis oppgave er å sette tydelige kvalitetskrav til digitale læremidler. Disse kravene økes og spisses år for år. På denne måten styrer de utviklingen mot ønskede digitale læremidler med stadig høyere faglig og pedagogisk kvalitet. Forlagene som blir vurdert gode nok får tilgang til en felles offentlig portal for digitale læremidler. Portalen gir god informasjon om hvert enkelt læremiddel. Innen gitte årlige rammer finansierer staten og kommunene skolene slik at de kan kjøpe digitale læremidler gjennom denne portalen.

Friskoler

Et mangfoldig utdanningstilbud vil være positivt for skolen. Den nye friskoleloven legger til rette for nyskapende og innovative skoler. Disse baserer seg på nye pedagogiske metoder og alternative måter å organisere skolen på. Neste steg er å sikre friskolene tilsvarende økonomiske rammebetingelser, på lik linje som de offentlige skolene. Tilskuddsgrunnlaget må inkludere alle husleiekostnader, inkludert kapitalkostnadene. Videre må friskoler likestilles med offentlige skoler ved at de får rett til momskompensasjon ved leie av skolelokaler.

Fagskoler

Norsk arbeids- og næringsliv er avhengig av medarbeidere med ulike typer kompetanse, fra fagbrev til doktorgrader. NHO sitt kompetansebarometer viser at næringslivet etterspør fagskoleutdannede i enda større grad enn bachelorutdannede.

Fagskoleutdanningen har en viktig rolle da den er utviklet i nært samarbeid med arbeids- og næringsliv for å sikre deres behov for oppdatert og spesialisert kompetanse ut over videregående skoles nivå. Fagskolen er en selvstendig utdanning og som en videreutdanning på tertiært nivå, og meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv.

Fagskoleutdannede er attraktive fordi de besitter en kombinasjon av praktisk og teoretisk kompetanse. De fungerer derfor ofte som bindeledd mellom bedriftenes fagarbeidere og høyskoleutdannede. Blant annet derfor er det viktig at fagskoleutdanning utvikles og synliggjøres som en attraktiv karrierevei.

En attraktiv karrierevei

Et grunnleggende prinsipp for det norske utdanningssystemet må være at ervervet kompetanse i en del av utdanningssystemet skal anerkjennes i en annen del av utdanningssystemet. For å sikre dette må det Innføres et felles poengsystem for arbeidsbelastning for fagskole, høyskole og universitet i form av studiepoeng. Videre må det etableres et system med fleksible overganger mellom fagskole og universitet og høyskole basert på sammenligning av læringsutbyttebeskrivelser.

Opptakskrav

Etter 2009 kvalifiserer ikke lenger generell studiekompetanse for opptak til fagskole. Dette har hatt svært uheldige konsekvenser for store deler av fagskolesektoren. Vi vil derfor gjeninnføre både yrkesfag og generell studiekompetanse som opptakskrav. Dette sikrer at fagskoleutdanning blir en videreutdanning for yrkesfagene og en selvstendig utdanning for de som har fullført videregående skole. Fagskolen må selv bestemme opptakskravet på de enkelte studiene, basert på innhold, opplegg og læringsutbyttebeskrivelsene for studiet.

Struktur og godkjenning

Fagskoleutdanningen må omdefineres fra å bygge på videregående til å ligge på nivå over videregående. Dette vil gi en helt annen mulighet til å utvikle og tilby spesialiserte fagskolestudier til langt mer målrettede målgrupper som ivaretar viktige kompetansebehov i arbeids- og næringslivet.

Godkjenningsordningen i NOKUT må revideres slik at det blir mulig raskt å utvikle nye studietilbud i tråd med arbeids- og næringslivets behov.

Finansering

Det må etableres en bærekraftig finansieringsmodell for å sikre god kvalitet og nødvendige utviklingsmidler i fagskoleutdanningen. Dessuten må det innføres stipend på lån til skolepenger fra Lånekassen for fagskoleutdanning på lik linje med studenter som studerer i utlandet.

Høyere utdanning

Norske universitetenes rangeres i gjennomsnitt på 99. plass på vurderinger over toppuniversiteter. De baserer seg på hvor ofte de siteres i internasjonale vitenskapelige publikasjoner, og da særlig innenfor fagområdene matematikk/IKT, medisin og naturvitenskap.

Bare 17 prosent av alle som uteksamineres fra norske høyskoler og universiteter har eksamen i «tunge fag» som matematikk, naturfag og teknologi. I Sverige, Tyskland, Finland og Sveits er andelen i gjennomsnitt 28 prosent.

For å sikre arbeidslivsrelevans kan det for eksempel etableres bransjeråd som gir innspill og kommer med konkrete forslag til forbedring av eksisterende studier og utvikling av helt nye studier, praksis i bedrift og prosjektoppgaver for studentene i samarbeid med bedrifter og organisasjoner. Undersøkelser foretatt av Svensk Næringsliv (tilsvarende NHO i Norge) viser at denne type samarbeid fører til at studentene oppnår relevante jobber både raskere og i større grad enn studier som kun er utviklet internt på en høyskole eller universitet.

All entreprenørskapsutdanning må innebære reelle forsøk i praksis på verdiskaping gjennom etablering av ny virksomhet, enten i form av nye bedrifter eller innenfor rammene av eksisterende bedrifter.

Private og offentlige høyskoler og universiteter må i samarbeid med arbeids- og næringsliv utvikle moduliserte etter- og videreutdanning som tilfredsstiller kompetansebehov i samfunnet. Ved hjelp av massive åpne nettkurs (MOOC) og annen læringsteknologi må studiene kunne tilbys på en fleksibel måte, slik at det blir mulig å kombinere studier med arbeid og familieforpliktelser. Dette er et viktig bidrag for å sikre omstilling i offentlig og privat sektor og livslang læring for den enkelte.

I følge nettverk for private høyskoler gir disse skolene et vesentlig bidrag til viktige samfunnsoppgaver. Mens de private høyskolene kun mottar 3,5 prosent av de statlige tilskuddene til høyere utdanning, bidrar studentene deres med hele 12,5 prosent av studiepoengene. Slik sikrer de norsk arbeids- og næringsliv høyt kvalifisert kompetanse på en svært kostnadseffektiv måte.

Det er godt over ti år siden en privat høyskole fikk innvilget en søknad om offentlig finansiering. Som en konsekvens er det en tredel av de private høyskolene som står uten offentlig finansiering. I motsetning til alle andre utdanningsnivåer så foreligger det ikke et system og sett med kriterier for å søke om finansiering av nye private høyskoler. Det må utvikles et system som gjør det mulig for nye høyskoler som har oppnådd NOKUT-godkjenning å søke om driftstilskudd. Så kan høyskolene selv velge om de ønsker å søke om offentlige tilskudd med de forpliktelsene det vil medføre - eller ikke.

Abelia anbefaler følgende tiltak:

Barnehage:

• Det må innføres rullerende opptak som gir en sømløs overgang fra foreldrepermisjon og oppstart i barnehagen. Dette vil gi økt sysselsetting og bedre bruk av befolkningens kompetanse.
• Det trengs en nasjonal satsning på kompetanseheving av ansatte i barnehagen – hvor om lag halvparten må gå til kompetanseheving i de private barnehagene.
• Det må utvikles et fast system der barnehageeiere kan søke finansiering av kompetansetiltak for sine barnehager direkte fra Utdanningsdirektoratet.
• Forskning på innhold og kvalitet i barnehagesektoren må prioriteres.
• Det må etableres et uavhengig barnehagetilsyn.
• Grunnskole og videregående opplæring:
• Statsstøtten for de regionale vitensentrene må dobles fra dagens nivå på 50 millioner kroner til 100 millioner kroner i løpet av en 4-årsperiode.
• Tilskuddsgrunnlaget for friskolene må inkludere alle husleiekostnader, inkludert kapitalkostnadene.
• Friskolene må likestilles med offentlige skoler ved at de får rett til momskompensasjon ved leie av skolelokaler.

Læringsteknologi:

• Merverdiavgift på digitale læremidler må fjernes slik at disse likestilles med trykte lærebøker.
• Det må utvikles et nasjonalt system for spredning av beste praksis innen bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse i undervisningen.
• Det må opprettes en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske og utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, og hvor skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd.
• Senter for IKT i utdanningen må få ansvar for å kvalitetssikre de digitale læremidlene etter gitte kriterier, og få driftsansvaret for den nasjonale portalen.
• NDLA må organiseres som en selvstendig og frittstående juridisk enhet som konkurrerer på lik linje med andre forlag og aktører som utvikler digitale læremidler.
• Det må iverksettes et digitaliseringsprosjekt med mål å både strømlinjeforme rapportering og lette den administrative byrden for lærere knyttet til rapportering.

Fagskoleutdanning:

• Det må gjennomføres en fagskolereform for å sikre fagskoleutdanningen som en attraktiv utdannings- og karrierevei gjennom vesentlig bedre rammebetingelser.
• Det må innføres et felles poengsystem for arbeidsbelastning for fagskole, høyskole og universitet i form av studiepoeng.
• Det må etableres et system med fleksible overganger mellom fagskole og universitet og høyskole basert på sammenligning av læringsutbyttebeskrivelser.
• Fagskolen må selv bestemme opptakskravet på de enkelte studiene, basert på innhold, opplegg og læringsutbyttebeskrivelsene for studiet.
• Fagskoleutdanningen må omdefineres fra å bygge på videregående til å ligge på nivå over videregående.
• Godkjenningsordningen i NOKUT må revideres slik at det blir mulig raskt å utvikle nye studietilbud i tråd med arbeids- og næringslivets behov.
• Det må etableres en bærekraftig finansieringsmodell for å sikre god kvalitet og nødvendige utviklingsmidler i fagskoleutdanningen.
• Det må innføres stipend på lån til skolepenger fra Lånekassen for fagskoleutdanning på lik linje med studenter som studerer i utlandet.
• Universitets og høyskoleutdanning:
• Antall studieplasser innen informatikk må årlig justeres for å inndekke behovet for digital kompetent arbeidskraft. En økning i antall studieplasser innenfor informatikk ved alle universitet må økes med 50 prosent innen 2021.
• Kvaliteten på lærerutdanningen må styrkes. Dette gjøres ved at opptakskravene heves, og at det satses på større og mer robuste fagmiljøer.
• IKT som fag og pedagogisk bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse må inn som krav i lærerutdanningene.
• IKT som fag og pedagogisk bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse må tilbys i etter- og videreutdanning gjennom lærerløftet.
• Myndighetene må legge til rette for økt digitalisering av tertiær utdanning. Norges-universitetet må styrkes og utvide sitt mandat til å også inkludere fagskolene.
• Samarbeid mellom arbeidsliv og universiteter og høyskoler må styrkes vesentlig, og defineres som en grunnleggende kvalitetsindikator.
• Det må utvikles indikatorer for å måle omfang og kvalitet for samarbeid mellom arbeidsliv og universiteter og høyskoler. Disse indikatorene må gi uttelling i finansieringssystemet for å stimulere til bedre og mer omfattende samarbeid.
• NOKUT må fortsatt ha ansvar for godkjenning av utenlandsk utdanning innen fagutdanning, fagskoleutdanning og høyskole- og universitetsutdanning.
• For å heve kvaliteten på norske høyskoler og universiteter må vi:
• Forsterke strukturreformen med flere sammenslåinger og etablering av toppuniversiteter. Spisse forskningsinnsatsen slik at vi leverer kvalitetsforskning av internasjonalt kaliber.
• Måle universiteter og fagmiljøer på kvalitet og tildele penger etter hva de leverer. Kvalitetssikring gjennom vurdering fra andre vitenskapelig ansatte på samme felt (fagfellevurdering).
• Ha en tøffere intern og ekstern konkurranse. Offentlige forskningsmidler må i større grad tildeles på basis av hvor mye private oppdragspenger forsknings- og universitetsmiljøene har fått.
• Gi universitetene og finansieringssystemet større ansvar for realfag og teknologifag samt master- og doktorgrader.
• Gir større frihet og selvstendighet for universitetene med handlingsrom til å gjøre prioriterte valg.
• Belønne rask gjennomføring og kvalitet. Toppstipender for master- og doktorgrad i realfag.
• Legge vekt på kvalitet og relevans på lærestedenes tilrettelegging for studentenes læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning.
• Etablere samarbeidsavtaler mellom universiteter og arbeids- og næringsliv for å sikre at utdanningen er relevant og oppdatert i forhold til kompetansebehovene i samfunnet. Dette må omfatte både grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger, og stimuleres gjennom finansieringssystemet.