Omstilling av offentlig sektor

Offentlig sektor sysselsetter i dag 34 prosent av den yrkes¬aktive delen av befolkningen, noe som er den største andelen i OECD. Sysselsettingen i direktoratene har økt med hele 68 prosent fra 1994 til 2014.

Utgiftene i statsbudsjettet har økt betydelig over flere år. Dette kostnadsnivået er ikke bærekraftig på lengre sikt. Veksten må stoppes for å redusere presset på offentlige budsjettene som skal håndtere betydelige demografiske utfordringer de neste årene.

Vi går fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, og veksten i verdiskaping må skje i nye kunnskapsbaserte næringer. Hvorvidt potensialet for verdiskaping utløses eller ikke, vil derfor påvirkes av hvordan staten utøver sine roller og hvordan de anskaffelser produkter og tjenester.

Når næringslivet utvikler løsninger, tjenester og produkter for det offentlige, ligger det et stort potensial for eksport av disse løsningene senere. Når staten utvikler løsningene selv, derimot, er det ikke for å selge til andre. Motivet for å utvikle innovative, fremtidsrettede og konkurransedyktige løsninger er derfor forskjellig. Arbeidet som utføres av en teknolog eller forsker privat sektor vil derfor ha større betydning for verdiskapingen enn samme arbeid utført i offentlig sektor. I omstilling må staten være medspiller – og ikke motspiller – til markedet.

Staten har mange roller som påvirker ulike markeder. Dette skjer ved regulering og innkjøp, men også ved at staten selv opptrer som markedsaktør. I rollen som regulator og lovgiver kan staten både fremme og hemme innovasjon. I funksjonen som innkjøper kan staten bidra til næringsutvikling. Når staten opptrer som markedsaktør kan dette direkte skade mange velfungerende markeder.

En vellykket omstilling i Norge krever også en omstilling av offentlig sektor. Det må derfor settes i gang et arbeid som gi en prinsipiell opprydning i hva staten skal gjøre og ikke gjøre, hvordan rolleblanding kan unngås, og hvordan partnerskap med markedet kan styrke felles grunnlag for verdiskaping. Det er også nødvendig med forutsigbare spilleregler som sikrer prinsippet om konkurranse på like vilkår.

Digitalisering

Befolkningens økende bruk av digitale verktøy gir stigende forventninger om medvirkning, automatisering og smidighet i offentlig tjenesteyting. Imidlertid er offentlige tjenester sterkt preget av lite samhandling mellom sektorene. Det offentlige må sørge for brukervennlige tjenester. Det kan ikke være slik at innbyggerne må ha inngående kjennskap til hvordan det offentlige er organisert for å kunne bruke tjenestene de har behov for.

Big data er et forretningsområde som vokser med 40 prosent årlig, ifølge EU-kommisjonens Digital Single Market-strategi. Hvis vi inkluderer digital forretningsutvikling basert på mindre datamengder, mener McKinsey Global Institute at tilgjengeliggjøring og deling av offentlige data har en global verdi på mellom 3.000 og 5.400 milliarder dollar. Tilgang på data er en vesentlig driver i moderne næringsutvikling – også i Norge. Ved å gjøre offentlige data tilgjengelige kan myndighetene bidra til både bedre offentlige tjenester og betydelig næringsutvikling. Næringslivet må ha tilgang på offentlig data på lik linje med innsyn i postjournaler.

Kommunene har ansvar for mange viktige tjenesteområder i innbyggernes hverdag. Kun 0,2 prosent av de kommunale helsebudsjettene brukes på investering og drift av IKT. I tillegg er det dokumentert en mangel på IKT-kompetanse og -forståelse hos beslutningstakere i offentlig sektor. Regjeringen har etablert en medfinansieringsordning for små og mellomstore digitaliseringstiltak i staten. Alle prosjekter som blir delfinansiert gjennom ordningen må forsvare en gevinstrealisering. Abelia mener dette er et bra tiltak, og vil at ordningen utvides til også å inkludere kommuner og fylkeskommuner. Aktører med operativt ansvar for norsk offentlig tjenesteyting bør møtes med konkrete og tydelige forventninger og krav. Samtidig må de få støtte til målrettede prosjekter for å kunne høste de potensielt store gevinstene av digitalisering.

Innovative offentlige anskaffelser

I 2014 kjøpte staten varer og tjenester for 462 milliarder kroner, og tallet stiger hvert år. Her ligger det et enormt potensial for innovasjon, forskning og utvikling. I stedet for å bruke gårsdagens svar på morgendagens utfordringer, må staten spørre etter løsninger som ikke finnes – på behov som allerede er til stede. Ved å stille krav om innovasjon i sine anskaffelser kan det offentlige bruke de samme pengene flere ganger; de oppnår bedre offentlige tjenester, mer innovasjon i næringslivet og grunnlag for videre næringsutvikling og eksport.

Det ligger et stort potensial for økt FoU gjennom offentlige anskaffelser, og vi ser at dette har en stor effekt på den generelle innovasjonsintensiteten i norsk næringsliv. Når det stilles høyere krav til forskning og innovasjon (FOI) i offentlig anskaffelser, kan vi forvente en mangedobling i innovasjonsintensiteten i forhold til ordinære anskaffelsesprosesser. Bedrifters deltakelse i offentlig anskaffelser med innovasjonskrav gir vesentlig økt FoU-intensitet.

Det er et uttalt politisk mål at tre prosent av BNP skal gå til FoU innen 2030, hvorav to prosent skal være fra næringslivet. Det finnes knapt noe bedre virkemiddel enn å stimulere næringslivet til mer innovasjon i offentlig anskaffelser.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som har ansvar for å forvalte regelverket om offentlige anskaffelser, har valgt å opptre som standardiseringsinstans med utgangspunkt i egen innsikt om behov i standarder. Abelia mener forvaltningen av norske standarder må skje gjennom det etablerte og uavhengige organet Standard Norge.

Abelia anbefaler følgende tiltak:

• Det må foretas en prinsipiell og juridisk gjennomgang av grensene mellom hva staten skal gjøre og hva som kan etterlates til markedet.
• Det må være forutsigbare konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører.
• Konkurransetilsynets mandat må utvides til å omfatte overvåking og begrensning av statens inntreden i velfungerende markeder.

Digitalisering:

• Det statlige forvaltningsansvaret for IKT-politikk og digitalisering må samordnes og prioriteres. Ansvaret for digitalisering og produktivitet bør plasseres tverrsektorielt i Finansdepartementet hos en egen produktivitetsstatsråd.
• Avbyråkratiseringskuttet må økes fra 0,7 til tre prosent. Utgiftsområder som direkte fremmer næringsutvikling og FoU bør skjermes.
• Medfinansieringsordningen for IKT-investeringer i offentlig sektor må økes med et beløp som tilsvarer avbyråkratiseringskuttet. Ordningen må også utvides til også å gjelde kommuner og fylkeskommuner.
• Brønnøysundregistrenes saksbehandlingssystem bør rustes opp gjennom prosjekt BRsys for å sikre oppetid og stabilitet i næringslivets kontakt med det offentlige.
• Næringslivets tilgang til offentlige data må etableres som en rettighet på linje med offentlig postjournal.
• Statlig digitalisering må gjennomføres som flere mindre prosjekter for å sikre deltakelse fra mindre selskaper i næringslivet.

Innovative offentlige anskaffelser:

• Offentlige anskaffelser må fremme innovative løsninger der dette er relevant.
• Det må utredes en risikoavlastende ordning for å øke tryggheten hos offentlige innkjøpere ved innovative anskaffelser.
• Det må utvikles en mal for gevinstberegning ved innovative offentlige anskaffelser.
• Konkurransegrunnlag må som hovedregel ikke ha detaljerte kravspesifikasjoner, men bli mer åpne og basert på hvilket behov som skal løses.
• Det må utarbeides et godt informasjonsopplegg for sikre at bredden av anskaffelsesprosedyrer benyttes.
• Det må stilles konkrete krav i tildelingsbrevene til underliggende etater om bruk av innovative offentlige anskaffelser og tilrettelegging for næringsutvikling.
• Utarbeiding av nye standardavtaler må overlates til Standard Norge som en nøytral part, slik det gjøres på andre områder. Difi er en part med klar egeninteresse, og er derfor ingen garantist for effektive avtaler.
• Det må innføres provenynøytrale ordninger som fremmer innovasjon og nye løsninger i offentlig sektor, samt utvikler et sterkt næringsliv. En god mal er Small Business Innovation Research (SBIR).