Øystein Søreide. Foto: Ilja C. Hendel
Norsk arbeidsliv står overfor et arbeidskraftparadoks. På den ene siden mangler over halvparten av virksomhetene relevant arbeidskraft. På den andre siden øker utenforskapet.
Innlegget har vært publisert i Altinget.
Med bruk av KI, vil arbeidskraftsbehovet riktignok kunne reduseres ned til et nivå som ligger under tilbudet av arbeidskraft de to neste tiårene. Dette viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) på oppdrag fra NHO, Abelia og NHO Elektro. Hva den ledige kapasiteten skal brukes til er mer uklart, men tradisjonelt har ikke bruk av ny teknologi ledet til arbeidsledighet – men annen verdiskapende aktivitet. At oppgaver og arbeidsmetoder endrer seg i takt med innføring av ny teknologi, er likevel klart.
Uansett er det en kompetansenøtt som må knekkes. Blant grupper som sliter med å komme seg inn i arbeidsmarkedet, er unge, nydannede nå en mer markant gruppe enn tidligere. Men hvorfor går ikke regnestykket opp, når så mange virksomheter trenger folk og så mange kan og vil jobbe – uten å slippe til? Årsaksbildet er sammensatt, men én viktig grunn er at det ikke er godt nok samsvar mellom den kompetansen som etterspørres og kompetansen som tilbys i arbeidsmarkedet. Våre medlemmer påpeker at offentlig sektor ber spesifikt om seniorkompetanse og lang erfaring når de kjøper inn konsulentoppdrag. Vi synes at offentlig sektor kunne vært med på å dra lasset som skal til for å skaffe yngre konsulenter jobberfaring.
Hvordan skal vi bygge en bro som forener virksomhetenes behov for arbeidskraft og den enkeltes tilgjengelige kompetanse? Her er det komplekse svar og et utall av aktører som må i sving: skole og høyere utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, NAV og hver og en av oss må ta ansvar for at kompetansen dreies og utvikles til å være tilpasset fremtidens arbeidsliv. Gode ledere som behersker å lede stødig under hurtige endringer blir også svært viktig fremover.
For virksomhetene blir det like viktig å dreie og utvikle kompetansen de allerede har som å hente den eksternt. For eksempel er det antakelig ikke mange nok "ferdige" KI – og andre teknologieksperter til oss alle fremover. Abelias ekspertutvalg anbefaler fremtidsrettede arbeidsgivere å ha en eksperimenterende tilnærming til teknologi, hvor det tillates og oppfordres til at medarbeidere kan prøve, teste (og feile) innenfor trygge rammer. Skal vi lykkes med å hente ut gevinster av KI-bruk, må arbeidsgiverne investere tid og krefter i å løfte kompetansen hos sine medarbeidere. Gode og målrettede etter- og videreutdanningstilbud må tas mer i bruk, både gjennom fagskolene innen høyere yrkesfaglig utdanning og det øvrige tilbudet om faglig påfyll fra universiteter og høgskoler. Det ville selvfølgelig også hjulpet om det var litt enklere for virksomhetene å leie inn nødvendig kompetanse, uten at vi tar hele innleiedebatten her.
Og: Vi kan og bør ikke la være å ansette unge arbeidstakere, selv om KI bidrar til å løse en del oppgaver. Skal vi lykkes i et teknologitungt, fremtidig arbeidsliv, må vi sikre at underskogen bygges for fremtiden, og heller tenke nytt rundt hvordan oppgaver og ansvar skal innrettes for den yngre garde. Ellers blir det tungt og vanskelig å leve lenge her i landet, i alle fall som virksomhet.
