Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la i dag frem sine ambisjoner for helsetjenesten frem mot 2030. Regjeringen samler innsatsen for å skape verdens beste helse- og omsorgstjenester under initiativet “Vår helse 2030”.
Utfordringene i helsetjenesten kommer raskere enn mange vil innrømme. Mangelen på arbeidskraft, flere eldre og økende behov kan ikke møtes med gradvise forbedringer alene. Tempoet i omstillingen må opp, mener Bjørgum.
Vestre vil de neste årene skape en sammenhengende helsetjeneste organisert rundt brukeren. Det skal investeres stort i digitale løsninger, innen alt fra digital fastlege til bruk av kunstig intelligens i sykehusene. Målet om at Norge skal bli det mest digitaliserte landet i verden, skal også gjelde for helsetjenesten.
Norske helse- og teknologimiljøer sitter på løsninger som kan frigjøre tid, øke kvaliteten og styrke pasientsikkerheten. Skal disse komme raskere i bruk, må offentlige systemer være bedre rigget for samarbeid både når det gjelder anskaffelser, finansiering og innføring i praksis. Særskilt må det bli en langt tettere kobling mellom nytenkende startup-miljøer og behovene i helsetjenesten.
Behov for radikal innovasjon
Innovasjon i helse er ikke bare et spørsmål om nye digitale løsninger.
– Det handler om helt nye måter å organisere tjenestene på, smartere oppgavedeling og bedre samspill mellom offentlig sektor og næringslivet, sier Bjørgum. Uten strukturelle endringer vil selv den beste teknologien gi begrenset effekt.
– Til tross for ambisiøse visjoner, er det derfor litt skuffende at ministeren ikke varsler enda tydeligere grep. Innovasjon bør løftes inn som et lovpålagt, overordnet mål for sektoren – slik man blant annet har gjort i Danmark, sier Bjørgum.
-Hvis alle er enige om problembeskrivelsen, men ingenting endres i praksis, har vi et politisk gjennomføringsproblem. Det gjenstår å se.
Abelias budskap er enkelt: Innovasjon må bli en integrert del av hvordan helsetjenestene styres, finansieres og organiseres. Først da kan vi frigjøre tid, bruke kompetansen bedre og sikre en helsetjeneste som også holder i fremtiden.
– I Norge er vi flinke til å teste nye løsninger, men altfor dårlige til å ta dem i bruk i stor skala. Skal de gode ambisjonene i Helsetalen gi reell endring, må det bli enklere å gå fra pilot til nasjonal løsning. Det krever ledelse, bedre finansieringsmodeller og et system som belønner gjennomføring, ikke bare utprøving. I dag er det dessverre tryggere å fortsette som før enn å gjøre noe nytt, avslutter Bjørgum.