Anja Johansen, leder for utdanningspolitikk i Abelia. Foto: Simen I. Vangen
Abelia er svært fornøyd med den viktige presiseringen som Stortinget vedtok sist uke: privatskoleloven skal ikke tolkes slik at søkere må dokumentere et konkret behov for skoler basert på livssyn.
– Dette er et vedtak for god forvaltningsskikk, rettssikkerhet og et mangfoldig skoletilbud, sier Anja Johansen, leder utdanningspolitikk i Abelia.
Tankepoliti, nei takk!
I 2025 sendte regjeringen endringer i privatskoleloven på høring. Man foreslo blant annet at initiativtakere, eiere og ledere bak søknader om friskoler med livssyn som godkjenningsgrunnlag skulle dokumentere tilknytning til et livssyn – med vekt på varighet, karakter og omfang. Regjeringen foreslo videre at forvaltningen skulle kunne vektlegge behovet for skoletilbudet. Kunnskapsdepartementet hadde i tillegg allerede i 2024 instruert Utdanningsdirektoratet om praksis for behandling av skolesøknader på livssynsgrunnlag; instruksen ble brukt som grunnlag for avslag.
Abelias kritikk gikk i hovedsak ut på at dette var dypt problematiske og inngripende forslag som innebar brudd med grunnleggende rettigheter.
– I det liberale demokratiet er det ikke plass til et tankepoliti. Informasjon om tro og livssyn er blant de mest sensitive personopplysningene vi har. Det ville vært prinsipielt og personvernmessig problematisk om staten skulle vurdert om folks livssyn er «genuint», sier Johansen
Et tydelig signal om rettssikkerhet
Stortinget har nå presisert at § 2‑1 første ledd i privatskoleloven ikke skal tolkes som behovsprøving, og ber regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet deretter. Dette er helt i tråd med det Abelia har advart mot: behovsprøving vil være vilkårlig, uforutsigbart og åpne for inngripende vurderinger av hvorfor familier ønsker en bestemt skoleretning.
Virkeligheten er kompleks. Skoler godkjent på livssynsgrunnlag har elever med mange ulike bakgrunner og motiver. Noen velger skolen fordi de deler livssynet – eller noen av verdiene. Andre velger skolen fordi den har høy faglig kvalitet, en spesiell pedagogisk profil, eller rett og slett fordi det er nærskolen. Å innføre behovsprøving i dette landskapet er både upraktisk og prinsipielt betenkelig. Hvem skal avgjøre om behovet er reelt? Og etter hvilke kriterier?
Betingelsene må avklares i godkjenningsprosessen
– Takk til Høyre, Frp, Venstre, Krf og Senterpartiet som satte ned foten for en praksis som ville svekka rettssikkerheten og tilliten til forvaltninga. Stortingets vedtak styrker prinsippet om at alle betingelser for å godkjenne skoler skal avklares i godkjenningsprosessen, ikke gjennom etterfølgende eller skjønnsmessige vurderinger om hva staten mener det er «bruk for», avslutter Anja Johansen
