Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv og administrerende direktør i Norsk Regnesentral André Teigland diskuterer forskning og utvikling og instituttenes rolle. Foto: Abelia
Hva skal til for at Norge skal være en forskningsnasjon som hevder seg internasjonalt? Og hva skal være instituttenes rolle?
Dette var spørsmål som ble stilt på FFAs frokostmøte denne uken. FFA inviterte til diskusjon om instituttgjennomgangen og hvordan instituttene kan bidra mer til næringslivets behov.
Når produktivitet og FoU-intensitet har dokumentert sammenheng, gir det grunn til bekymring at FoU-intensiteten ifølge SSB ikke øker, på tross av dobling av statlige bevilgninger til næringslivets FoU. Forskningsinstituttene kan bidra mer - men hva skal egentlig til?
Status: Næringslivets forskningsaktivitet
Seniorrådgiver Anders Hanneborg i SINTEF ga faktagrunnlaget for diskusjonen:
FoU-intensiteten i norsk næringsliv er lavere enn i land vi liker å sammenligne oss med. Samtidig har staten har stimulert gjennom tilskudd i ordninger som Enova og Skattefunn. Her var veksten særlig stor i tidsrommet 2012 – 2019. En stor del av næringslivets FOU utgjør offentlig tilskudd.
-Næringslivets samlede innkjøp av FOU viser liten vekst. Det tyder på at veksten i offentlige tilskudd i stor grad er benyttet til interne utviklingsprosjekter. Skattefunn finansierer nå primært utvikling, lite forskning.
Vil se på virkemidler og tiltak
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv og administrerende direktør i Norsk Regnesentral André Teigland ble invitert til å diskutere om forskningsinfrastrukturen og instituttsektoren er riktig satt opp for å løse oppgavene for næringslivet.
-Har vi riktige virkemidler for å skape forskningskraft i Norge, for å bygge koblinger mellom forskningsmiljøer og næringslivet og for å styrke konkurransekraft og produktivitet i norske bedrifter?
-Målet med instituttgjennomgangen er å bygge økt konkurransekraft gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskning. I dette samarbeidet har instituttenes rolle vært historisk viktig, og er det fortsatt. Instituttenes rolle er å være både markedsnære og konkurrere om prosjekter Verdien av samarbeid mellom institutter og bedrifter og "kunnskapslekkasje" er stor, det må vi få mer av. Departementet har fått mange innspill. Jeg vil blant annet se nærmere på SkatteFUNN, sa Sigrun Aasland.
Les innspillene som har kommet inn til gjennomgangen av instituttsektoren her
-Vår jobb er å flytte forskningsfronten i et marked. Vi skal ikke være et konsulentfirma. Vi har lagt til grunn at det er ønskelig med et mer kunnskapsintensivt næringsliv, sa Alexandra Bech Gjørv.
-De statlige virkemidlene må stimulere til samarbeid og til å dele forskning og utvikling, ikke låse utviklingsresultater inne i den enkelte bedrift. Jeg ber statsråden om å se på virkemidlene, sa André Teigland.
Aasland ble spurt om de statseide bedriftenes forskningsinnsats. Hennes svar var at det ikke er et godt svar å inndra utbytte fra de offentlig eide bedriftene og bruke det til FOU. Hun var enig i at bedriftene staten har eierskap i bør være forbilder når det gjelder forskning.
- Utbyttet fra statsbedriftene går blant annet til sykehus og veier. Hvis vi ønsker økte midler til FOU kan vi like gjerne bevilge mer over statsbudsjettet, svarte Aasland.
