Dette uttalte Brekke da Stortingets familie og kulturkomité avholdt torsdag 8.januar muntlig høring om stortingsmeldingene Tro på framtida – uansett bakgrunn og Trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Abelia var i ilden to ganger. Først med leder for sivilsamfunn, Birgitte Brekke, som deltok på høringen om Tro på fremtiden – uansett bakgrunn. Deretter deltok leder for utdanningspolitikk, Anja Johansen, på høringen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn.
Abelia krever handling, både på lekeplassen og på nettet
Abelia etterlyste tydeligere organisering og finansiering, samt at bredden av næringslivet, sivilsamfunnet og arbeidslivet også må mobiliseres. I tillegg er det et behov for digitale løsninger som gjør samarbeid mellom barnehage, skole, helsetjeneste og frivillighet enklere.
– Det er påfallende at meldingen ikke nevner digital samhandling. Vi må satse på felles digitale løsninger og trygg informasjonsdeling, ellers blir laget rundt barnet bare fine ord, understreker Brekke.
Stortingsmeldingen gir overraskende lite plass til frivillige organisasjoners betydning for barns oppvekst. Organisasjonene er tett på barn og unge og fanger opp nye utfordringer raskt. Da må støtteordningene gi rom for innovasjon og utvikling. Det er i tillegg sentralt at det kommer på plass en egen ordning for digital infrastruktur i frivilligheten, som bidrar til å skape et trygt sivilsamfunn anno 2026.
Digital kompetanse er barnas viktigste vern
– Kompetanse og dømmekraft er det sterkeste skjoldet mot skadelig innhold og manipulerende design. Digital kompetanse må bygges systematisk gjennom hele utdanningsløpet, sa Johansen.
Abelia støtter regjeringens satsing på lærerkompetanse og KI-strategi, men advarer mot detaljstyring av lærernes profesjonsutfoldelse. Bruken av digitale verktøy i skolen må avhenge av hva lærerne og skoleledelsen anser som det beste for deres elever.
– Bruk av digitale læremidler må avgjøres av profesjonen, ikke politiske vedtak, sa Johansen.
Abelia er kritisk til en absolutt 15-årsgrense for sosiale medier. En slik grense kan gi brå overganger og hemme utviklingen av tryggere digitale tjenester. Istedenfor kunne et alternativ vært tjenestespesifikke grenser, kombinert med aldersverifisering som faktisk fungerer, samt opplæring i digital dømmekraft.