Friskolene – en del av fellesskolen

Sist uke inviterte Fellesskoleutvalget, det offentlige utvalget som skal utrede fellesskolens rolle i framtida, til en nasjonal konferanse, som tiltrakk seg mange med hjerte for norsk skole. Her møtte vi en sittende og to tidligere kunnskapsministre, forskere, arbeidslivets parter og dem skolen først og fremst angår – de unge sjøl.

Det var en spennende dag på jobb – selv om utfordringene skolen i Norge helhetlig sett har å ta tak i, er mange. Noen eksempler er balansen mellom hensynet til individet og hensynet til fellesskapet; helseutfordringer (særlig psykisk helse); at flere gutter enn jenter ikke finner sin plass i grunnopplæringa, at Norge totalt sett ikke oppnår de faglige resultatene samfunnet trenger for å bygge velferdssamfunnet videre, at vi trenger et reelt løft innafor realfag og IKT-kompetanse, at vi må tenke nytt om mangt på grunn av digitalisering og KI.

Begrepet 'fellesskolen'

Abelia mener at begrepet privatskole/private skoler er uklart fordi det er en sekkebetegnelse for skoler med og uten statlig tilskudd. Det er få "ekte privatskoler", altså skoler uten offentlig finansiering, i Norge. Både de privat eide skolene uten offentlig finansiering og de privat eide skolene med statstilskudd, friskolene, mener sjøl  det er naturlig at de blir betrakta som en integrert del av fellesskolen. Rammevilkår, krav til kvalitet og bemanning osv. styres i hovedsak av offentlige myndigheter og er tilsvarende eller jevngodt med den offentlige skolen.

Totalt sett går en liten andel av elevene i en privat eid skole. Noen elever går deler av skolegangen i offentlig og andre deler av skolegangen i privat eid skole. Når vi snakker med skoleledere, foresatte og elever som har valgt et alternativ til kommunal skole, vektlegger de ikke eierform som begrunnelsen for sitt valg av skole. Den reelle begrunnelsen varierer fra familie til familie, og er ofte sammensatt. Dette er moment som ofte nevnes:

• Elev/foresatte vil ha et internasjonalt utdanningstilbud
• Elev/foresatte vil ha profil-/temaskole. Det er for tida ikke mulig å få godkjent en privat eid skole på grunnlag av faglig profil (f.eks. realfag eller kunstfag), men det fins slike skoler fra den perioden det var mulig, og Abelia er blant dem som mener at faglig profil bør gjeninnføres som godkjenningsgrunnlag.
• Elev/foresatte vil ha en skole som forventer høyere faglig innsats av elevene enn hva tilgjengelige alternativer kan tilby
• Den privat eide skolen er den nye nærskolen
• Elev/foresatte vil ha utdanning ut fra ei pedagogisk retning som er annerledes enn i den kommunale skolen
• Elev/foresatte har negative erfaringer med den kommunale skolen
• Elev/foresatte er opptatt av det å leve ut sitt livssyn (evt sin religion) som en essensiell del av livet

Alternative pedagogiske retninger eller spesialiserte tilbud kan ofte være et laboratorium for nye undervisningsformer som også kommer offentlige skoler til gode. Privat eide skoler utfordrer og utfyller det offentlige systemet, noe som bidrar til utvikling og kvalitetsarbeid i hele skolesektoren.

Flere likheter enn forskjeller

Det er langt flere likheter enn forskjeller mellom kommunalt og privat eide skoler. Elever og foresatte er del av det norske samfunnet, og møter andre på arenaer utafor skolen slik folk fra kommunale skoler gjør, for eksempel i kulturliv, idrett, og så videre.

Privat eide skoler følger langt på vei samme regelverk som de kommunale skolene; privatskoleloven speiler opplæringsloven. Opplæring fra privat eide skoler utgjør opptaksgrunnlag til høyere utdanning i Norge på lik linje med opplæring fra offentlig eide skoler. Privat eide skoler tar imot lærerstudenter akkurat slik kommunale skoler gjør. Friskoleorganisasjonene deltar på lik linje med andre aktører i skole-Norge i for eksempel Partnerskap mot mobbing og arbeid med system for kompetanse og karriereutvikling for ansatte i skolen.

Leverer på samfunnsoppdraget: læring og utvikling for barn og unge

Elever og foresatte har rett til å kunne velge et alternativ til den offentlige skolen. Privat eide skoler med statstilskudd gir foresatte og elever et valg uten å måtte gå utafor det offentlige finansierte systemet. Uten statlig finansiering av privat eide skoler (friskolene) eksisterer ikke valgmuligheta som et reelt alternativ. Privat eide grunnskoler med statsstøtte får totalt sett mindre enn de 85 prosent av kostnadene i kommunale skoler som tilskuddsmodellen bygger på, og som privatskoleloven sier at privat eide skoler med statstilskudd skal ha.

Skolen er et sted der alle skal føle tilknytning og ha vekstvilkår.  De privat eide skolene bidrar i samme samfunnsoppdrag som de kommunale skolene, nemlig å gi alle barn og unge best mulig læring og utvikling. Akkurat som i den offentlig eide skolen, går lærere og skoleledere i privat eide skoler på jobb for dette hver dag!

Internasjonale skoler er et faglig og pedagogisk alternativ med eget samfunnsoppdrag. I International Baccalaureate-utdanning smelter private og offentlige utdanningstilbud sammen. Det helhetlige IB-løpet skjer i samspill mellom privat eide og kommunalt eide tilbud. Det store flertallet av IB-skolene er privat eide. Her tar elevene Primary Years Programme og Middle Years Programme (tilsvarer grunnskolen). Det store flertallet av tilbud om å følge diplomprogrammet (IBDP), gis gjennom fylkeskommunen, som programområde i videregående skole.

Kort oppsummert kan vi slå fast at de privat eide skolene - gjennom finansiering, lovkrav, krav til læreplanverk og mye annet - ikke er et tilbud på utsiden. De privat eide skolene er en naturlig del av det vi helhetlig ser på som fellesskolen.