Øystein E. Søreide, administrerende direktør. Foto: Ilja C. Hendel
Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Abelia er fornøyd med flere gjennomslag, men er bekymret for kutt som bremser nødvendig innovasjon og omstilling.
Saken oppdateres
Regjeringen la 15. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Arbeiderpartiet vil bruke 2,8 prosent av Oljefondet, tilsvarende nesten 580 milliarder kroner. Regjeringen mener budsjettet trygger økonomien, fellesskapet og landet.
- Norge har en dobbel omstillingsutfordring - vi skal både møte klimautfordringene, og vi må skape nye næringer, arbeidsplasser og inntekter. Derfor mener Abelia at det er oppsiktsvekkende og ekstra uheldig at regjeringen kutter i mye av det som skal bidra til nyskaping og grønn omstilling, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.
- Til tross for lyspunkter - som økt satsing på teknologidrevet forskning, romfart og yrkesfag - gjør dette budsjettet altfor lite for å bygge norsk konkurransekraft, omstillingsevne og innovative nye næringer, sier Søreide.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 finner du her
Følger ikke opp tech-visum
Regjeringen vil oppheve Stortingets anmodningsvedtak der de ber regjeringen om å komme med et forslag om å få ned saksbehandlingstiden for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Dette er kjent som Kompetansespor eller tech-visum.
- Norge sliter med å tiltrekke seg utenlandske talenter. Vi er som land langt mindre attraktive enn andre europeiske land. Derfor er det uforståelig at regjeringen vil stanse Stortingets vedtak om innføring av Kompetansespor, sier Søreide.
Ingen økt risikokapital-støtte
Abelias omstillingsbarometer viser at Norge ligger på bunnen i Europa og er dårligst i Norden når det gjelder tilgang på risikokapital.
- For å sikre bedre tilgang på risikokapital må det gjøres tryggere og mer attraktivt å investere i neste generasjons vekstmotorer. Investorer vegrer seg mot å satse pengene sine når man har et så uforutsigbart skattesystem. Staten kan bidra direkte til mer risikokapital gjennom selskapene Nysnø og Investinor, men dessverre får ikke disse økte bevilgninger, sier fagleder for gründer- og teknologipolitikk Ingvild von Krogh.
Endringer i virkemiddelapparatet
Regjeringen maner til effektivisering og foreslår forenklinger i virkemiddelapparatet. Samtidig foretar de kutt. Bare i Innovasjon Norges budsjett er det kutt i rammene for gründertilskudd, tapsavsetninger til risikolån og innovasjonskontrakter med 94 millioner kroner, samt i tilskudd til miljøteknologi som reduseres med 72 millioner kroner.
- Abelia mener forenkling og effektivisering er fornuftig. Samtidig er det oppsiktsvekkende at støtten til nyskaping og grønn teknologi kuttes i prosessen, sier Søreide. - Kanalisering av midler dit potensialet for innovasjon og vekst er størst er avgjørende for å skape fremtidige vekstmotorer. Men dette burde vært en spissing av midler, ikke kutt som rammer bedriftenes tidligste faser.
Positiv satsing på forskning
Budsjettet innebærer en økning på 2,6 milliarder kroner til forskning og utvikling, tilsvarende en realøkning på 1,8 prosent.
- Norge ligger bak når det kommer til FoU som andel av BNP. Vi er derfor fornøyde med at offentlig FoU som andel av BNP øker og nærmer seg 1 prosent, og at det satses særlig på teknologirettet forskning. Det er viktig for fremtidens Norge at regjeringen vil satse på tungregning, kvanteteknologi og nye muliggjørende teknologier, sier Søreide. – Vi vil samtidig understreke at det fortsatt trengs insentiver for at næringslivets FoU-andel også vokser framover.
Burde investert mer i teknologi og digitalisering
- Regjeringen kutter bredbåndsstøtten med 90 prosent, med begrunnelse at de vil satse mer på beredskap og sikkerhet. Bredbånd til alle er åpenbart viktig for beredskap, så her burde regjeringen prioritert begge deler, sier Søreide. - Vi registrerer dessuten at kuttet er større enn satsingen. Totalt sett burde regjeringen investerte mer for å oppfylle de gode ambisjonene i sikkerhetsplanen og digitaliseringsstrategien.
- Satsingen på teknologirettet forskning og økte investeringer i romfart, inkludert at Norge blir del av EUs nye satellittnettverk Secure Connectivity, er veldig positivt.
Flere yrkesfaglige studieplasser og mer penger til NOKUT
Regjeringen vil bevilge 68 millioner kroner til 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.
- Dette er en god kapasitetsøkning i en del av utdannings-Norge som er i vekst. Det er et stort og hittil uforløst potensial for at folk med fagskoleutdanning kan svare på kompetansebehovet på mange samfunnsområder, sier Anja Johansen, fagleder for utdanningspolitikk i Abelia. - I denne sammenhengen er raskere saksbehandling i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) minst like viktig som tildeling av studieplasser.
Abelia mener derfor økte midler til NOKUT til arbeid med tilsyn og akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning er gode nyheter.
- NOKUT må ha tilstrekkelige midler og bedre forvaltningspraksis for ivareta sin veiledningsplikt og levere god og effektiv behandling av alle typer akkrediteringssøknader samt gjennomføre effektive og helst jevnlige tilsyn, sier Johansen.
Lite nytt på skatt
- Regjeringen sier de ønsker å gjenoppbygge tilliten hos næringslivet, men foreslår ingen endringer hverken på exit-skatt eller opsjonsskatt. Ikke så overraskende ettersom det er invitert til en tverrpolitisk skattekommisjon, men det viser hvor viktig det er å få utviklet og innført et innovasjonsfremmende skattesystem, sier Søreide.
Regjeringen øker bunnfradraget i formuesskatten fra 1,76 millioner til 1,9 millioner. Med det kuttes inntektene fra formuesskatten med 525 millioner kroner.
Helseinnovasjon
- Abelia savner et enda tydeligere grep for å utløse innovasjonskraften som allerede finnes i forskningsmiljøene, teknologinæringen og blant helsegründere over hele landet. Skal vi møte eldrebølgen og personellkrisen, må vi satse langt sterkere på forskning, digitalisering og tjenesteinnovasjon – ikke bare mer penger til drift, sier fagleder for helse i Abelia Tarje Bjørgum.
- Uten tydeligere virkemidler for innovasjon og omstilling risikerer vi at pengene som bevilges sementerer gamle strukturer, fremfor å løse fremtidens utfordringer, sier Bjørgum.
Samtidig ser Abelia noen lyspunkter: Nye effektiviseringstiltak og utprøving av "Prosjekt X", der kommuner og sykehus prøver ut nye innovative løsninger, viser vilje til å tenke nytt.
Ingen regelfesting av momskompensasjon til frivilligheten
Regjeringen lover full kompensasjon og ny forskrift i 2026, men frivilligheten er fortsatt avhengig av bevilgningene over statsbudsjettet hvert år.
- Regjeringen peker på frivillig sektor som del av løsningen i svært mange sammenhenger, men ikke i statsbudsjettet, sier fagleder for sivilsamfunn i Abelia, Birgitte Brekke.
Beløpsgrensen for skattefradrag til frivillige organisasjoner blir stående på 25 000 kr etter at regjeringen senket den fra 50 000 kr i forrige regjeringsperiode. I en medlemsundersøkelse blant alle NHOs medlemmer sommeren 2025 svarer 1 av 5 bedrifter at de ville gitt mer til frivillige organisasjoner hvis beløpsgrensen for skattefradrag var høyere.
- Gaver fra privatpersoner og bedrifter er sammen med momskompensasjonen de viktigste kildene til frie midler for organisasjonene.
- Frie midler er viktige for at organisasjonene skal være attraktive og gode arbeidsgivere og for at organisasjonene skal kunne utvikle nye metoder, ta i bruk ny teknologi og engasjere seg i løsningen av nye problemstillinger, avslutter Brekke.
