Stans kuttet i distriktenes innovasjonskraft

Innlegget signert daglig leder i FIN Trine Ellingsen, administrerende direktør i Abelia Øystein E Søreide og daglig leder i FFA Agnes Landstad har vært publisert i Khrono.

Bedrifter over hele Norge står overfor en stor utfordring. Både Abelias omstillingsbarometer og NHOs "Draghi på norsk"-rapport viser at det norske næringslivet henger etter internasjonale konkurrenter på viktige områder som forskning, innovasjon og teknologi. Det svekker både konkurransekraften og evnen til å løse store samfunnsutfordringer.

En viktig del av løsningen er å styrke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Slikt samarbeid gjør bedriftene mer nyskapende – ikke minst gjelder det for små og mellomstore bedrifter uten egne forskningsavdelinger. Derfor er det både et forsknings- og distriktspolitisk bomskudd når regjeringen i sitt budsjettforslag vil kutte finansieringen av ordningen Forregion (Forskningsbasert innovasjon i regionene), som fungerer nettopp som en koblingsboks mellom bedrifter og forskere. Skal politikerne virkelig la såkornene ligge i låven og bli overrasket over at det ikke spirer på jordet?

Oppstartsselskapet Digifarm fra Hamar lager avanserte løsninger for digitalisering i jordbruket. Etter å ha fått to Forregion-prosjekter fikk de i 2022 tildelt 60 millioner kroner til et innovasjonsprosjekt fra EUs EIC Accelerator.

Retrams fra Florø fikk støtte til et forprosjekt av Forregion i 2020. Nå er de tildelt 8,6 millioner fra Forskningsrådet for å videreutvikle sine løsninger for å robotisere og automatisere oppgaver ved sykehus. Selskapet var nylig en av fem finalister til Forskningsrådets innovasjonspris i 2025.

Harbor i Randaberg gikk fra et Forregion-forprosjekt til å få 5,5 millioner kroner fra Forskningsrådet til å utvikle strømgjerder som kan holde lakselus ute av oppdrettsmerdene.

Felles for suksesshistoriene er at prosjektene fikk hjelp av Forregion til å få fart og retning. Å kutte vil bety mindre forskning og innovasjon, ikke minst i små og mellomstore bedrifter.

Forregion hjelper bedrifter til å bruke mer forskning i innovasjonsarbeidet sitt. Ordningen tilbyr bedrifter gratis hjelp til å avklare forskningsbehov og finne aktuelle forskningspartnere. I tillegg kan bedriftene søke midler til mindre forsknings- og utviklingsprosjekter og få hjelp til å kartlegge andre mulige finansieringskilder, som for eksempel Forskningsrådet.

For mange små og mellomstore bedrifter er Forregion en inngangsport – med lav terskel – til å begynne et mer organisert og ambisiøst arbeid med forskning og utvikling (FoU). Det finnes en rekke eksempler på bedrifter som har brukt Forregion som et springbrett til å bygge større FoU-prosjekter. Flere av disse har fått millionstøtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder.

Forregion har oppnådd imponerende resultater med begrensede ressurser. I 2024 ble det bevilget 60 millioner kroner til ordningen. Det førte til at rundt 1800 bedrifter fikk kompetansemekling, og det ble sendt 400 søknader til regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder for forskning. I tillegg ble det gjennomført 146 forprosjekter.

Det nasjonale FoU-løftet som Forregion bidrar til, sørger for innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Små bedrifter har fått muligheten til å tenke nytt, drømme stort og fått prøve ut ideene sine sammen med dyktige forskere fra lokale eller nasjonale forskningsmiljøer. Kuttet i Forregion rammer både distriktene og kunnskapsnasjonen Norge. Vi håper at kloke forhandlingspartnere vil stanse kuttet i tide.