Slik lød spørsmålene da FIKS ved UiO inviterte til diskusjon sist uke. Christian Brandmo presenterte hovedpunkt fra Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Dette er rapport nr. 9 i EVA2020-serien, som er Utdanningsdirektoratets evalueringsprogram for fagfornyelsen. Evalueringa pågår i perioden 2019 til 2025.
Kort oppsummert og noe spissformulert er situasjonen at vi ikke i særlig grad har fått mer motiverte elever fem år etter fagfornyelsen. Mange elever har fortsatt lav motivasjon. Mange prioriterer innsatsen sin om det som kommer på prøver. Skolen oppleves som moderat meningsfull, med liten endring over tid. Trivsel er grei, men mange elever føler seg utrygge og unngår læringssituasjoner. Livsmestring har bedra seg noe, men jenter scorer lavere på kontroll over eget liv. Skolen har altså bevegd seg i riktig retning, men ikke langt nok. Intensjonene om dybdelæring, kritisk tenkning og lærelyst har ikke i tilfredsstillende grad nådd elevene.
Arbeidslivsperspektivet
Fra arbeidsperspektiv er det alvorlig at vi i Norge ikke utdanner nok folk til å fylle det kompetansebehovet vi har. NHOs kompetansebarometer og Abelias omstillingsbarometer viser et stort gap – særlig innen realfag og teknologi. Norge må omstille seg til et grønnere og mindre oljeavhengig samfunn. Vi trenger flere som velger STEM-fag (science – technology – engineering – mathematics), og vi trenger bedre kjønnsbalanse i STEM-fagene.
Det kompliserer bildet at vi står i ei mattekrise. For få velger R-matte i vgo, for få velger studier som krever R-matte, altfor få velger mattelærerutdanning. Det blir en kjip spiral, og foreløpig tas det ikke solide nok grep for å rette opp.
Mye av den kompetansen som bedriftene etterlyser, er yrkesfaglig kompetanse. Vi har ei 50/50-fordelig mellom studieforberedende og yrkesfaglig retning i videregående opplæring, men i høyere utdanning går bare hver tiende student i høyere yrkesfaglig utdanning. Vi er foreløpig ikke i nærheta av å utnytte potensialet i høyere yrkesfaglig utdanning når det gjelder for eksempel oppgavedeling i helsesektoren og svar på arbeidslivets kompetansebehov generelt sett.
Vi kommer ikke forbi digitale ferdigheter når temaet er samfunnslivets og arbeidslivets kompetansebehov. Fordi digitale teknologier former stadig mer av livene våre, må digitale ferdigheter være med fra skolestart.
Vi må skille teknologibruk i skolen fra generell bekymring for mye “skjermbruk” blant folk totalt sett. Pedagoger og skoleledere, ikke alle andre engasjerte, må vurdere hvordan ulike læringsressurser skal brukes for at hver elev skal få tilpassa opplæring. Vi trenger å forstå hvordan algoritmer påvirker oss, hvordan teknologi kan formes og forbedres; vi må kunne løse problemer i samspill med teknologi. Skolens ansvar for å lære barna å bruke teknologien trygt og reflektert er avgjørende.
Næringslivet er opptatt av at vi i sterkere grad enn i dag må skape koplinger mellom skolen og resten av samfunnet, særlig arbeidslivet. Så raskt som den teknologiske utviklinga går, i en urolig og kompleks verden, er det ikke godt å si hvilke jobber vi skal ha i framtida eller hvor ofte folk må omstille seg.
I tillegg til de grunnleggende ferdighetene og demokratisk kompetanse og samfunnsforståelse, blir noe av det viktigste skolen kan bidra med, å forberede elevene på at de må tilpasse seg endringer og lære gjennom hele livet. Da handler det ikke bare om fag, men om utforskertrang, problemløsningsevne, samarbeid og skaperglede. Vi trenger å dyrke ferdigheter som kan være robuste mot automatisering og fungere komplementære til teknologi.
Skolens rolle som læringsarena og bærebjelke i samfunnet blir enda viktigere i en omskiftelig verden.
Hva kan vi lære av friskoler og samarbeid med arbeidslivet?
No man is an island, og det er heller ikke noe skolesystem. Mangfold kan bidra til utvikling i både kommunalt og privat eide skoler. Erfaringene fra privat eide skoler med deres metoder og organisatoriske grep gir innsikt som kan brukes for å forbedre og videreutvikle hele den norske skolen.
Elever har rett til å velge et alternativt utdanningstilbud, og alternative pedagogiske retninger og alternative læreplaner har gjennom lang tid bidratt til endring av den offentlige skolen. Her følger et knippe eksempler fra Abelia-medlemmer:
Neverdal Inspire i Meløy i Nordland, har entreprenørskap som faglig profil. Rektoren forteller at valgfaget Entreprenørskap fordypning gir elevene mulighet til å jobbe med noe de brenner for, og at dét fremmer motivasjon.
På FIKS-arrangementet fortalte to elever ved Agora-linja ved Akademiet VGS Bislett om sin skolehverdag. De bekrefter historien fra Nordlandskysten: mer selvstyrt arbeid fremmer motivasjonen! Elevene ved agoralinja designer egne prosjekter, kobler på næringsliv og jobber kreativt. Pedagogisk leder ved skolen forteller at inspirasjonen kommer fra Agoraskoler i Nederland. Hun peker på at fagfornyelsen og læreplanen LK20 med fokus på overordna tema, ferdigheter og kompetanse gir store muligheter for å organisere elevenes skolehverdag på ulike måter. Elevene kan velge innfallsvinkler, og fortsatt lykkes på eksamen.
Rektor ved Tromsø International School, en av flere International Baccalaureate-skoler rundt i landet, peker på at IB-skolenes vektlegging av konseptbasert undervisning og personlige prosjekter gjør at læringa blir relevant og meningsfull. Det handler like mye om hvorfor og med hvilken effekt som hva og hvordan.
Rektor ved Norges Realfagsgymnas sier at elevene velger denne skolen fordi de vil fordype seg i realfag. Jeg har møtt elever der som sier at de vantrivdes på sin gamle skole fordi de fikk for lite faglig utfordring. Realfagsgymnasets workshops etter skoletid er populære, og tiltrekker seg også elever som ikke hører til skolen. Det er givende å få forfølge sine faglige interesser! Abelia mener at privatskoleloven bør endres slik at tema-/profilskoler igjen kan være del av godkjenningsgrunnlaget. Flere bør få mulighet til å dyrke sine interesser og talenter i STEM-fag i skoler som ønsker å profilere seg på disse fagområdene.
Realfagsgymnaset arbeider med sterkere forankring i næringslivet for å løfte motivasjonen enda mer. De ønsker at elevene skal bygge nettverk, få ekte arbeidslivserfaringer og se at kunnskapen deres betyr noe.
Ingen av de nevnte eksemplene er luksusmodeller, men gode modeller for hvordan vi kan organisere skolen for å skape mening og motivasjon.
Brobyggere mellom skole og samfunn
Den økonomiske realiteten er at skolene ofte ikke har penger til den bussturen som tar eleven til alternative læringsarenaer. Men arenaene fins, de er heller ikke luksusmodeller, og de bidrar til en mer variert skolehverdag og til motivasjon.
Et eksempel er Vitensentrene. De blir ei bru mellom teori og virkelighet gjennom utforskende læring, kritisk tenkning og realfagsglede. Ungt Entreprenørskap har programmer fra grunnskole til høyere utdanning, i samarbeid med lokalt arbeidsliv. De bygger bro mellom teori og praksis. Prosjektet Jenter og teknologi viser mulighetene i teknologiyrker gjennom rollemodeller og kampanjer. Det trenges! Vi må starte tidlig for å endre kjønnsbalansen i STEM-fagene.
Å omsette intensjoner til skolehverdag…
Fem år etter innføringa av fagfornyelsen ser vi at intensjonene er gode, men realiseringa er for svak. Kan vi få til en skole som gir mening for alle elever, samtidig som vi bygger kompetanse for framtida?
Med mer enn tjue års erfaring som lærer bak meg kan jeg ikke avslutte med dette spørsmålet. Uavhengig av skoleslag er det ofte stor avstand mellom ideal og teori og den skolevirkeligheta som alltid gjør det komplekst og ofte gjør det vanskelig å innfri på alle forventningene til skolen. Dét er det viktig å anerkjenne i diskusjonen om skolen.
